«Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i.»
Slik innleder evangelisten Lukas sin beretning om Jesus sitt liv. Han har gått grundig gjennom alt det de ulike øyenvitner har fortalt og ønsker å presentere dette til den «ærede Teofilos».
Også de andre tre evangelistene forteller hva folk som levde tett på Jesus så, hørte og opplevde. Johannesevangeliet avslutter med følgende ord: «Det er denne disippelen (altså Johannes) som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant. Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.»
Skal vi tro Johannes er det altså kun et utvalg av alt Jesus gjorde, han som ble omtalt som en som «gikk omkring overalt og gjorde vel», som er skrevet ned for ettertiden. Likevel er de fire evangeliene overfylt av både ord og handlinger fra Jesu tre siste år. Det må ha vært svært oppsiktsvekkende å være øyenvitner til dette! Ikke minst gjelder det alt som utspant seg i påskedagene i Jerusalem. Hva var det folk der fikk se?
De som var tilstede i og rundt søndagen før den jødiske påskehøytiden skulle feires fikk se Jesus komme ridende på et esel inn mot byen. De fikk se en folkemengde ta helt av; som la klær og palmegrener på bakken der Jesus red frem, mens de ropte hyllingsrop som var en triumferende konge verdig. Mange lot seg rive med. Andre så med misnøye på dette opptoget. De som hadde kunnskap om jødisk tro ble nok minnet om profeten Sakarjas gamle ord: «Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.»
Noen dager senere er det helt andre scener som utspiller seg. Han som nylig ble hyllet som en konge blir nå avkledd, spyttet på, hånt, pint og dømt til døden uten en skikkelig rettergang. Jubelen er byttet ut med hatefulle rop. Hva ser de som står rundt Jesus på korset? Noen ser en gudsbespotter og oppvigler som endelig får som fortjent. Andre ser en uskyldig mann som ble offer for et politisk spill. Atter andre ser sitt livs håp dø. Noen ser plutselig noe de ikke hadde sett før: «Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: Sannelig, han var Guds Sønn!»
Jesus dør, tas ned av korset og legges i en grav. De som har sett og hørt, trodd og fulgt Jesus de siste årene er redde og stille. Kanskje begynner de å tvile på det de har sett? Noen søker sammen, andre holder seg for seg selv.
Så kommer det en dag da alt blir snudd på hodet nok en gang. Først er det noen kvinner som får se. Deretter noen av disiplene. Og enda noen. Ryktet begynte å spre seg: «Vi har sett Herren!».
Thomas, en av Jesu disipler som hadde sett det mest utrolige og hørt Jesus forutsi sin død og oppstandelse opptil flere ganger, var en av de som ikke kunne tro at Jesus virkelig var oppstått fra døden. Han var ikke sammen med de andre den søndagen der stadig flere fikk se den oppstandne Jesus. Han uttalte til de ivrige vennene sine: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» En uke senere får Thomas se den oppstandne Jesus. Da utbryter han: «Min Herre og min Gud!» Det er da Jesus kommer med et ord til alle oss som kommer senere og som ikke får Thomas sin ekstra drahjelp til tro: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Paulus, som selv fikk se Jesus i et syn etter at Jesus hadde fart opp til himmelen, har skrevet en bønn om nettopp det å få se. Kanskje han tenkte litt på alle oss som ikke skulle få se Jesus med våre naturlige øyne, slik så mange av hans samtidige hadde fått? Jeg lar denne bønnen få siste ord, og håper det kan være en bønn for flere av oss på vei inn i påsken:
«Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende.»
Bibelsitatene er hentet fra Bibelselskapets nettside: bibel.no/nettbibelen/les/