Å tjene barn er noe Gud har lagt på våre hjerter.
Vi startet med så lite for 15 år siden ved å leie et rom i en restaurant to timer om dagen. Vi hadde fire barn i gruppen i begynnelsen, og nå har vi 50-60 barn på vårt «Center of Hope». Vi hjalp barn på barnehjem og i de fattige områdene uten innlagt vann og elektrisitet i byen Ploiesti og i nærområdene.
Men likevel overrasker Gud oss fra tid til annen, og vi innser at det alltid er plass til flere barn.
Da vi fikk en telefon med spørsmål om hjelp til åtte barn som ikke hadde foreldre, stilte vi ikke flere spørsmål, og forsto det slik at foreldrene var døde. Så vi kjøpte noen dagligvarer, kjøtt, grønnsaker, frukt og selvfølgelig mye godteri, og så dro vi for å besøke dem. Familien bor i en liten landsby, men i et annet fylke enn det vi gjør. Så vi kjørte en stund før vi kom dit. Vi kom inn i et lite rom, hvor det var to køyesenger, en liten komfyr, et mindre bord og åtte barn. Barna så på oss. Den eldste var 16 år og den yngste var to år. Den eldste, Naomi, går på videregående skole nå og har blitt som en mor for dem. Og så fant vi ut sannheten.
Foreldrene var ikke døde, men de ble skilt, er i nye forhold nå og har forlatt landet. Takk Gud for at det var en bestemor i nærheten som var sammen med dem. Og barna ble tatt hånd om slik at de ikke kom på barnehjem. En trist situasjon med mange behov, men barna er fornøyd med lite. Det trengs mange bønner her. De fikk godteriposen og de smilte. Og for oss var disse smilene mer enn nok. Vi vet at vi var på rett sted til rett tid for å hjelpe dem. Vi inviterte dem til senteret vårt når som helst, og vi ber dem ringe hvis de har et problem. Vi vet at dette besøket ikke er en slutt, men en begynnelse.
Med kjærlighet fra Romania,
Roxana og Marius Dancovici