Vi er midt i en travel adventstid med forberedelser til jul og hygge for mange.
Julen er en høytid som jeg alltid har gledet meg til, og det gjør jeg også denne julen. Ett av de mange hyggelige juleminnene jeg har, er fra da jeg var 15 år gammel. Jeg hadde laget en fiskekjelke nesten helt alene. Litt hjelp hadde jeg riktignok fått av bestefar. Han var jo karosserimaker og var god på det jeg ikke kunne. Siden lillesøster var ganske liten og trengte hjelp for å bruke kjelken, var det nok slik at min glede over å gi var større en lillesøsters glede over å få kjelken.
En leser av Opptur tok i høst kontakt for å fortelle om sin glede over å få Opptur i postkassa. Samtidig fortalte hun om hvordan hun som speider var med på besøksrunde til dem som hadde lite, for å oppmuntre og gi dem noen godsaker til jul. Denne historien ble til «Julefortelling fra 1950-tallet» som du kan kose deg med litt lenger bak i magasinet.
Dette var to eksempler på gleden over å gi, men handler ikke julen også om å få? Jo, vi elsker vel å få, spesielt hvis vi får det vi har ønsket oss. Får jeg noe jeg ikke har ønsket og ser at dette trengte jeg, ja da opplever jeg meg ekstra sett. Giveren skjønte faktisk mine behov bedre enn jeg gjorde, og en god følelse av det å bli sett senker seg.
Hvordan skaper vi tillit, vennskap og gode relasjoner? Er ikke det når vi møtes på samme nivå og setter oss inn i den andres situasjon med ønske om at det gode må skje?
Hver advent fascineres jeg over hvor god Guds plan var. Jesus ble født akkurat som oss, som et sårbart lite barn som trengte omsorg og hjelp som alle andre. Det at Gud ble menneske gjør at han kan forstå og hjelpe oss der vi er i hverdagen. Barnet i krybben er en gave, og jeg tror at giveren faktisk skjønner våre behov bedre enn oss selv.
Redaksjonen i Opptur ønsker alle en velsignet julehøytid og et godt nytt år!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør