Det er forskjellige måter å speile sitt liv og speile ens tanker om tilværelsen. Man kan følge skriften, det være seg religiøse eller filosofiske. For antikkens filosofer var det å lære seg gode dyder viktig. Å utvikle seg ut i fra hva man er laget av som menneske – og speile seg mot andre mennesker eller mot naturen.
Jeg er utdannet sykepleier. Som sykepleiere var vi opptatt av empatiske egenskaper og hva som gjør oss i stand til å hjelpe andre på en god måte. Den danske filosofen Søren Kierkegaard sier om hjelpekunst: «For å kunne hjelpe en annen må en først forstå den andres forståelse og ta utgangspunkt i det.» I tillegg må man kunne mer enn den man skal hjelpe. Det finnes mye moralfilosofi som hjelper oss med å forstå utfordringer i tilværelsen og hvordan leve gode liv.
For Immanuel Kant var det å hjelpe andre en plikt. Kants morallære har et universelt krav til våre handlinger som gjør at vår frihet til aktivitet er begrenset. Kant er på mange måter aktuell i dag fordi jordas stabilitet påvirkes av menneskenes aktivitet. Og selv om det er «typisk norsk å være god» er ikke nordmenn spesielt gode når det gjelder bærekraft. Bærekraft er definert som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner som skal dekke sine behov». Å skulle leve et bærekraftig liv er for meg en utfordring vi står i hver dag, og det betyr i praksis at vi har et krav på oss å leve et liv i bærekraftig balanse med jorda. Vi får alle et personlig regnskap, og vi skal ikke i løpet av livet forbruke mer enn jorda kan regenerere.
Jeg er fjerde generasjon nesodding. Mine oldeforeldre på farssiden kom fra Frogn (Johan To’ern) og Malmøya (Margrethe) og mine oldeforeldre på morssiden kom fra Oslo og Sverige. Johan var fisker og familien bodde først på Lindøya før de kom til Nesodden og slo seg ned ved Kavringstrand. Selv levde jeg mine første 10 år i Nøkkefaret med Flaskebekktjernet som nabo og lekeplass. Om sommeren kunne vi fiske abbor fra torva. Om vinteren gikk vi på skøyter på den svarte stålisen, og lekte røver og politi med lykter. Vi hadde to hoppbakker som lå til tjernet, Nomebakken og Søenbakken. Begge hadde naturlig ovarenn og det var en utfordring å holde seg på skia fram til hoppet. Selv om det den gangen også kunne være mildvær til oppunder jul, var det allikevel mer stabil vinter. Nesodden er en halvøy, vi har et kystklima og normalt er Nesodden snøfattig, men det var mer vinter og snø før. En gang rundt 1960 var det en entusiast i idrettsforeningen som ville at vi skulle etablere en skøytearena på Flaskebekktjernet. Og slik ble det. Det ble frosset ned stolper og satt opp lys. Masse arbeid og fellesskap med kort holdbarhet, men morsomt var det. Spesielt for oss unga. I dag er hoppbakkene grodd igjen, men vi har fått Brattbakken med yrende liv av unger gjennom hele sesongen – når det er kulde og snø nok.
Nesodden har en fin innmark og mange små og mellomstore tjern og så fort det er kulde og stålis som bærer er det masse folk på alle tjern over hele Nesodden. Noe av det beste jeg vet om er en dag med stålis på Flaskebekktjernet med lav sol og masse folk som fryder seg. Når det er gode vintre har vi også et fantastisk løypenett med tre hovedtraseer nord/syd.
Sommer på Nesodden er bading og båtliv. Vi har mange flotte badeplasser og mange båter, men fjorden er truet av forurensning og fiskedød. Jeg var ofte på fisketur med farfar som barn. Vi kunne få ei hel bøtte med hvitting på en snau time. Jeg vet ikke om det finnes noe hvitting i fjorden lenger, og det er forbud mot fiske av torsk. Utviklingen i fjorden er jo en bekymring vi alle deler, og slik det er nå forringer det vår tilværelse. Av og til er det forbudt å bade enkelte steder på grunn av for høy konsentrasjon av kolibakterier i vannet. Det er flere hundre tusen fritidsbåter i fjorden og disse bidrar til lokal forurensning. Det er mangel på tømmestasjoner for kloakk, og selv om man ønsker å gjøre sitt blir det vanskelig å opptre korrekt. Av hensyn til cruisebåttrafikken sprengte man for noen år siden bort mange grunner i fjorden. Dette til tross for protester fra fiskere og folk. Og selv om alle politiske partier sier vi må gjøre det vi kan for å redde fjorden skjer altså dette, og man sitter tilbake og lurer på hva som egentlig foregår.
Så for å bevare det gode liv på Nesodden må vi anstrenge oss for å bevare vinteren og rense opp Oslofjorden.