Historien om Ingvald Hokholt og hans etablering og kjøpmannsliv på Fjellstrand ble i det alt vesentlige fortalt av hans sønn Knut Hokholt. Han gikk bort i 2003. Denne historien er bygget på Knut sine notater sammenstilt med egne opptegnelser.
Ingvald Hokholt
Ingvald Jacob Hokholt ble født den 25. juli 1888 på Hokholt gård og døde 3. august 1951, 63 år gammel. Han var døpt Jacob Ingvald, men ville ikke hete Jacob. Den 16. september 1914 ble han viet til Ragna Mathilde Kjenslie i Kampen kirke. Hun var født 1886 og døde 1930, 44 år gammel. Ragna var datter av Hans J. Andreassen og Boel Kristiansdatter som i sin tid forpaktet Kjenslie gård. De tok dette som familienavn da de flyttet til Kampen i Oslo.
Ingvald var den yngste av i alt 11 søsken. Allerede 21 år gammel startet han egen bedrift med å bygge sommerhus på Fjellstrand. Han så tydeligvis for seg den framtidige utviklingen som stedet senere fikk. Fra våren 1909 drev Ingvald Hokholt som tømmermann og byggmester. Han bygde flere hus og var formann ved byggingen av forsamlingshuset Eklund. Og med hans evner til å se utviklingen ville han, som sin bror, åpne egen forretning.
Men det var et men, for å klare dette måtte han ha egen tomt. Og den tomten han hadde valgt var eiet av hans onkels familie, familien Nyborg, som eide mange store tomter på Fjellstrand. En i familien, Olaf Nyborg, drev eget landhandleri og Ingvald regnet med at han neppe fikk kjøpt tomt for å drive en konkurrerende butikk.
Derfor gjorde han en avtale med sin svoger Jacob. Denne avtalen gikk ut på at Jacob skulle kjøpe tomten av familien Nyborg for å bygge egen bolig, som Ingvald da skulle bygge. Tomten kostet 700 kroner.
Under byggetiden skulle Jacob så endre mening og selge eiendommen til Ingvald. Alt gikk etter planen skylddelingsforretning ble foretatt den 22. september 1911 over eiendommen gnr 29, bnr 11 fra Hans Nyborg til Jacob J. Dahl, og den fraskilte del fikk bnr 94 og navnet «Aulie». Den 25. oktober 1911 overtok Ingvald tomten for en pris av kr 700 ved kontant betaling.
Ingvald Hokholt A/S
Ingvald fikk handelsbrev den 18. mars 1912 og han åpnet egen forretning i selvbygget hus den 23. april 1912 og drev denne på eiendommen Aulie. På Aulie var det butikk i første etasje og leilighet i annen etasje.
I 1919 delte han eiendommen og fraskilte parsellen «Arnestein» hvor han bygget en ny stor butikk. Det opprinnelige huset ble solgt.
Arnestein
Den 8. september 1920 åpnet han butikk i nye lokaler i nybygget på eiendommen Arnestein, som da var utskilt fra Aulie. Denne deling ble foretatt den 12. november 1919, og den nye utskilte del fikk navet Arnestein og bnr 289. Dette var en, etter den tid, en meget stor forretning: 130 m2 med forretning i 1. etg og bolig i 2. etg Forretningsdriften var basert på stort vareutvalg med mat, klær, sko, fargehandel, bygningsartikler, dynamitt, koks og ved. Det ble også anlagt ishus med plass til ca 360 blokker isolert med sagflis.
I 1930 ble Ingvald enkemann 42 år gammel med seks ukonfirmerte barn, og dette ble da en ekstra belastning for ham. Ragna hadde vært syk i lengre tid uten at årsaken ble avklart. Hun hadde levd med et kristent livssyn og skjøttet sin oppgave som husmor til et stort hus med stor omhu, og Ingvald valgte ikke å finne seg en ny make.
Det foreligger en kredittvurdering av Ingvald pr 12. mars 1943 som bl a gir uttrykk for at han driver en god forretning, men at det ikke foreligger noen stor formue: «Han er en etter sigende respektert mann som nyter godt omdømme innen bygden, og han anbefales til forbindelse og må kunne innrømmes en avpasset kreditt.» Han ble henvist til å leie hjelp både i huset og i forretningen.
Portrettmaler
Tapet av hustruen bevirket store belastninger for ham som person, og i 1939 fikk han slag. Ved hjelp av en god huslege fikk han førligheten tilbake, men ble vel aldri helt frisk som før. I 1932 startet Ingvald en ny hobby som portrettmaler med å male sin avdøde hustru. I alt malte han 21 portretter av familie og venner, som satte stor pris på hans kunst. Han forsøkte å bli godtatt til høstutstillingen, men det ble da svart at maleriene ikke var å betrakte som kunst fordi de med sin detaljrikdom ble betegnet som håndverk.
For barna ble det krevet at de tidlig måtte delta i farens aktiviteter i arbeid og hobby. Sommeren 1937 ble i stor grad brukt til å plukke blomsten av løvetann som skulle brukes til grunnlag for vin, prisen var 25 øre pr kg løvetann blomst. For det å gå rundt og kreve inn abonnementsavgift for tilgang til badestranden fikk barna 25 øre pr abonnement (på kr 25). Ellers måtte barna bringe varer til kundene og gjøre annet forefallende arbeid som å plukke poteter, bære ved til kjøkken og vaskekjeller etc. Det ble også tid til badeliv om sommeren, og om vinteren var veien ned til bryggen en yndet akebakke for oss barna, fortalte sønnen Knut.
Ingvald følte et spesielt ansvar for sine gode venner Oline og Hans Ommen som var fiskere og bodde i Omsbukta litt nord for Fjellstrand brygge. Han laget en artikkel om familiens liv og levnet på grunnlag av de faktiske forhold.
Forretningen drev Ingvald Hokholt til 28. desember 1946. Den nye butikken ble stor og fin: 130 kvadratmeter, også her butikk i første og leilighet i annen etasje. Sønnen Gunnar var den typiske kjøpmann med godt humør og kvikke svar. Under krigen fungerte han som butikksjef, og da sørget han for mat til milorg-folk som lå i dekning på Fjellstrand, og for dette ble han tildelt deltagermedaljen. Den 28. desember 1946 overtok han driften av forretningen etter sin far. Markedet og varetilgangen var vanskelig så han søkte etter muligheter, bl a med egen pølsemaker.
Fryseriet
I slutten av 1950-årene kom fryseteknikken for fullt. I 1957 startet familien Hokholt opp med frysebokser. Knut Hokholt bygget og innredet rommet hvor det var plass til 200 bokser, men det var kun 120 bokser i bruk. «Arnstein Fryseri» kalte de seg. Det var stor festivitas da man åpnet Arnstein Fryseri. Den kjente radiomannen Rolf Kirkvaag kom ut og åpnet det hele på Folkets Hus. Det kostet 60 kroner i året å leie fryseboks i Arnstein Fryseri.
Berit Hokholt sto for innkrevingen av leie for fryseboksene. «Det var mer slit enn fortjeneste for meg,» fortalte hun.
Kulturkollisjon
En dag kom en bydame inn i butikken i bare shorts. Alf Moe, som var fastboende på Fjellstrand, var også i butikken, og han ble forferdet over at noen kunne gå slikt kledd.
Våren 1950 bygget Gunnar Hokholt helt om forretningsdriften og åpnet en selvbetjeningsbutikk, som den sjette i Norge. Dette vakte oppsikt, men ingen kunne den gang forutsi at denne måte å drive forretning på skulle revolusjonere all forretningsdrift og dermed skape grunnlag for dagens store kjøpesentre. Det å starte opp med denne type forretning skapte problemer, for all vareleveranse var basert på «gammel» butikkdrift, som eksempel kan nevnes at ingen varer var pakket i kundevennlige porsjoner. Så kvelden og natten ble i det vesentligste brukt til å veie opp varene fra 100 kg til 1 kg porsjoner. Til tross for sine ideer om driften tapte Gunnar i konkurransen og forretningsdriften ble avsluttet den 13. juni 1964.
Kilde: Nesodden Historielags årsskrift «Sopelimen» 2009
Trykket med tillatelse fra forfatteren