På Konglungen utenfor Asker, gjør de krav på å ha Norges eldste tennisbane. Den ble bygget i 1871. Tennis i et større og mer tilgjengelig omfang kan vi spore tilbake til 1887. Da kom tanken om å stifte en «Lawn-Tennis Klub» i Kristiania.
Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909, og det første Norgesmesterskapet ble arrangert i 1910. I kjølevannet av den økende interessen for tennis, ble det anlagt hele 18 baner på Nesodden. Nesten alle i tilknytning til sommerstedene for de veletablerte fra hovedstaden. Og kleskoden var det helt fra starten av viktig å følge. Historisk har tennis vært synonymt med elegante, klassiske, stilfulle og alltid hvite plagg. La oss begynne jakten på tennisbanene på øysamfunnet i Oslofjorden.
Ildjernet
Det kan fortone seg utrolig, men øya har hatt to tennisbaner, men som nå er helt borte. Den første var privat og ble anlagt av den velstående Louis Monsen. Han kjøpte en tomt i 1931 og satte opp en idyllisk hytte. Eiendommen kalte han «Fjordgløtt». Nederst på eiendommen var det et lite jorde, som ikke kunne brukes til noe fornuftig, så hvorfor ikke anlegge en tennisbane? Monsen må åpenbart ha vært en stor tennisentusiast, for hans bane var i drift helt til han fraflyttet i 1954. Det fortelles at Monsen var en særpreget personlighet som pleide en stor ekstern omgangskrets på Ildjernet, blant annet var Trygve Lie, FNs første generalsekretær, en flittig gjest hos Monsen. Og Trygve Lie dukker opp på flere baner.
Den andre banen ble bygget av vellet og sto klar i 1936, dette etter at vellet ble kjent med at Monsen skulle lage en tennisbane. Da ble det straks besluttet å anlegge en offentlig tennisbane. Man kan undre seg over hvordan en traust, sosialdemokratisk dominert velforening kunne finne på noe slikt. Svaret kan muligens ligge i at styret ikke ville ha en privat tennisbane som utelukkende var forbeholdt Monsen og hans to barn, samt eksklusive venner og bekjente, mens de mer ubemidlede var henvist til bare å stå fattigslig utenfor gjerdet og se på at overklassen moret seg. Banen var i meget flittig bruk hele sommersesongen frem til slutten av 50-årene. I dag gjør den nytte for seg som fotballarena for øyas ungdom. På Monsens private bane trives øyas rådyr i ly av busker og trær.
Nesoddtangen
«Signalen» annonserte for første gang i august 1923, i en annonse i Aftenposten, at det var en tennisbane på stedet. Dette er nesten 10 år etter at hovedhuset brant helt ned. Annekset ble da reddet og fortsatte å være et ettertraktet overnattingssted for sosieteten i Kristiania. Det var Emma Andersen som drev Signalen etter at ektemannen Olaf Andersen brått døde i 1921, bare 52 år gammel. Tennisbanen på stedet var kun forbeholdt hotellets gjester. Operastjerne Kirsten Flagstad var stamgjest på hotellet fra slutten av 1920-årene og frem til begynnelsen på 1930-årene. Alfhild, som var den nest eldste av barna på Signalen, hadde en datter som het Gerd. Hun var født i 1917 og spilte tennis med datteren til Kirsten Flagstad.
«Kveldsro» var en stor eiendom i Øvre Utsiktsvei. Her ble det 1920-årene satt opp en liten hytte, og underlig nok ble det også anlagt en tennisbane.
Oksval
Eiendommen «Knausen» i Bangs vei ble ervervet i 1898, men
det var først rundt 1920 at det ble en tennisbane på eiendommen. Den ble sprengt ut av en fjellrabb langs veien av ingeniør Hagbath Rasmussen fra Kristiania, som da eide stedet. Banen hadde malte blybånd som markerte feltene. Sønnen, Birger Rasmussen, ble etter hvert en tennisspiller på høyt nivå i Norge. For å perfeksjonere familie og venner, hentet han fra byen Dick Bjurstedt, som hadde vært norgesmester tre ganger og var en fremragende tennisjournalist.
Hellvik
«Steinbu» ligger i Hellvikalleen og var en eiendom på 18 mål. Der ble det i 1912 oppført et flott sommersted og boliger for tjenestefolket og gartnerfamilien. Antagelig ble også tennisbanen anlagt på den tiden. Det var grosserer Hjalmar A. Amundsen som eide stedet. Han drev Norges eldste spesialforretning for bakerier og konditorier. Tennishistorien til familien Amundsen er ikke kjent, men vi vet at Hjalmar i 1938 solgte eiendommen til Harald Hoel fra Askim.
«Borgly» ligger i Sefjellveien (bildet øverst i artikkelen). Her bygget familien Mørk sitt sommersted i 1918. Tennisbanen ble anlagt i 1920-/1930-årene. Den hadde ikke internasjonale mål, men rødt Sørumsand-dekke, krittmerking og høye gjerder. Og spillet skjedde i hvit kledning.
Flaskebekk
I bølgen av de første sommerhusene ble det mye kjærkomment arbeid til tømrere, steinhoggere og andre arbeidsfolk. På Flaskebekk kom det også mange tennisbaner med svære steinmurer.
«Nordre Bratli» ligger helt innerst i Nordveien, og her finner du beliggenhetsmessig den råeste tennisbanen på Nesodden. Den er sprengt ut av den bratte fjellsiden og bygget opp i sjøen, sammen med en molo, hvor familie og venner kunne ankomme med sine båter. Opprinnelig lå det en liten hvitmalt fiskestue på tomta. Den brant i 1894, og nåværende hus ble noen år senere satt opp for grosserer P. Engebretsen. Agent Niels Mørch kjøpte stedet i 1914, og året etter ble antakelig tennisbanen bygget. Skipsreder L.S. Skougaard eide så stedet helt til Erik Molstad ble eier i 1950.
«Fredheim» ved Nordre Flaskebekk brygge ble oppført i 1852, og er det eldste huset på Flaskebekk. Tennisbanen ble anlagt på 1930-tallet av kolonialgrossist Stenersen, som hadde kjøpt dette sommerstedet i 1917. Banen hadde internasjonale mål og hadde en meget høy standard. Familien Stenersen spilte mye tennis, men etter hvert som de ble eldre, ble det mer hagearbeid enn tennis. I en periode rundt 1970 var banen utlånt til Nesodden Tennisklubb. Men da Bjørn Olaf Bratz jr. kjøpte stedet i 1990, var den gjengrodd med mose og bare rester av sand. Før de fikk gjort den i stand fungerte den som hundegård. Å ha en tennisbane på eiendommen påvirket barna, som ble ivrige og gode tennisspillere. Av hendelser i de 27 årene Bratz bodde der, må nevnes at det mellom 2003 og 2007 hvert år ble arrangert «Flaskebekk Open» hvor det ble spilt double. Cirka 20 husstandslag av naboer og venner deltok, og det hele ble avsluttet med bankett på «Fredheim».
«Rødstuen» på Strandpromenaden har en tennisbane som er godt gjemt bak det idylliske, røde sommerstedet. Inger Johanne Bjerke eier stedet i dag, og da hennes far kjøpte det i 1946, så han de to flotte tennisbanene på Flaskebekk, og sa: «Her kan det også bli en tennisbane.» I 1950 var den klar med internasjonale mål. Og siden har det blitt spilt tennis der hver sommer. Her har også gode, gamle dameveteraner spilt en liten tennisturnering. Inger Johanne Bjerke har selv vært Norgesmester som junior, og hun kan ikke få understreket godt nok hvor mye tennisen har betydd og gledet familien.
«Solgløtt» het eiendommen til høyesterettsadvokat Gustav Heber senior på østsiden av Flaskebekkveien. På den andre siden av veien, i begynnelsen av «Stikkveien» ned til Søndre Flaskebekk brygge (tidligere Nordre Sjøstrand), ble det i 1920-årene anlagt en tennisbane. Her spilte barna Birgit, Carl, Jens og Gustav jr. mye tennis med familie og venner frem til 1960-årene. Etter det forfalt banen og er i dag helt gjengrodd. Selv om banen ikke var i bruk, var det aldri snakk om å selge den, for da ville et eventuelt hus ødelegge for den flotte utsikten fra terrassen på «Solgløtt». Før Mr. Flaskebekk, Gustav Heber jr. døde i 2001, sa han: «Jeg har for lengst spilt min siste tenniskamp, så jeg donerer banen gratis til Flaskebekks innbyggere, slik at de kan få bruke den som parkeringsplass.» Slik ble det nok ikke.
«Hjerterum», som ligger i Øvreveien, ble i 1963 kjøpt av familien Vatten fra bokbinder Fredriksen, som hadde det som sommersted. Huset er fra 1927, og tennisbanen var klar i begynnelsen av 1930-årene. Banen ble omtalt som «Øvrevoll», etter at Bjerkefamilien fikk sin bane som naturlig fikk navnet «Bjerkebanen». Den ble delvis sprengt ut fra en steinhylle, og på grunn av det skrånede terrenget var det nødvendig med stabling av stor stein og mye murerarbeid. I 2002 ble det bygd et hus over banen, og under gravearbeidet ble det i hvert av hjørnene funnet store jernkramper i grunnen for å forbinde hjørnene.
«Smetinn» i Lampepusserveien var et sted med mye moro. I 1918 ble det bygget en helt vanlig hytte her. Den ble i 1928 overtatt av en velstående krovert fra Oslo for å bruke eiendommen til muntre lag. Han anla en tennisbane og bygget en «tribune» med en kjeller under for å holde forfriskningene kalde for tilskuerne til tennisturneringene. Høye gjerder hadde også denne banen i begynnelsen. Tribunen var helt frem til 1984 smykket med kulørte lyspærer hengende i interessante konstruksjoner. I 1972 overtok familien Nygaard det litt slitte stedet.
Fjellstrand
«Skansen» ligger høyt og flott i Morgensolbakken. I 1942 kjøpte Hans Andreas Møskeland stedet og antakelig ble tennisbanen bygd da. Møskeland drev bilimport av det tyske merket Borgwad. Her spilte familie og venner tennis i helt vanlig sommerantrekk. Møskeland senior var en svær og kraftig mann, men også han spilte litt tennis. I 1975 ble stedet kjøpt av Svein Pettersen.
«Kikut» ligger i Solstrandveien nedover mot Fjellstrand brygge. Husene på eiendommen ble bygd rundt 1900-tallet. Når tennisbanen ble anlagt er usikkert. Det var familien Engebretsen som eide stedet, og de drev PM Engebretsen damekonfeksjon på hjørnet av Akersgaten og Grensen. Banen var helt privat, forbeholdt familie og venner, i hvitt antrekk. De som var barn i årene etter krigen, kan ikke huske så mye mer om bruken av tennisbanen. I 1966 kjøpte Nesodden kommune den store eiendommen «Kikut», som inkluderte «Kikutstranden». Tennisbanen ble satt i stand og brukt av Nesodden Tennisklubb. Nå er det vellet som disponerer banen. De inngikk en avtale med kommunen om gratis bruk av banen, men spilleinteressen har vært varierende gjennom årene. Interessen er fortsatt tilstede, så de siste tre årene har vellet investert mye tid for å gjøre banen klar til å få nytt dekke.
Spro
På sørsiden av Sprodammen lå det en tennisbane. I dag kan en kun se restene av banen på innkjøringsplassen til et bolighus. Det var Kristiania-gutten Sverre Johan Iversen som i 1920 kjøpte et småbruk på Spro, men det var først i 30-årene at det ble anlagt en tennisbane på sommerstedet. I tilknytning til banen var det et lysthus og en enkel dusjanordning. Her spilte familien, venner og andre sommergjester fra Spro. Det ble også i mange år spilt turninger her, mot utøvere fra Søndre Langåra. Spro-turneringene var svært populære og sikkert ikke uten prestisje. De fastboende fikk sitte på fjellet og se de hvitkledde damer og herrer spille.
Fagerstrand
Tennisbanen på Fagerstrand ble anlagt av Norsk Brændselolje, som etablerte seg på Fagerstrand i 1920. «MIL» var varemerket for bensin og drivstoff som ble solgt av Norsk Brændselolje. Selskapet åpnet det nybygde tankanlegget i 1922, som ble Skandinavias største. Når tennisbanen sto klar er usikkert, men antagelig mange år før krigen. Etter krigen var det overingeniør Jensen som styrte banen. Han bodde i Oslo og noen ganger kom selskapets disponent på besøk, og da ble det også spilt tennis. Han kom med sin yacht og sitt mannskap, og båten lå i ei bøye utenfor stranda på Fagerstrand. Alle som spilte var velantrukne i hvite bukser, og datteren hadde hvitt skjørt. Og det var mange som bivånet det hele fra utsiden av gjerdet. Etter 1970 ble banen lite brukt. Den forfalt og ble revet for 6-7 år siden og overtatt av kommunen, som har laget en ballbinge der.
Blylaget
«Solstuen» ligger i Blylagveien ned mot brygga. Her finnes en velholdt tennisbane, bygget på tomta til et gammelt ishus. Banen ble etablert på 1920-tallet av familien Grøstad som drev landhandleri på Blylaget. Johan Furuly overtok eiendommen med tennisbanen som var forfalt. I 1935/1936 ble det gjort en leieavtale med idrettslaget «BIFFEN». Banen ble raskt restaurert, og allerede i 1937 ble det første klubbmesterskapet avviklet. I begynnelsen ble nok tennis sett på som litt av en snobbesport, men dette forandret seg fort. De siste 10 årene har det hver sommer blitt arrangert «Blylaget Open».
Dette er en forkortet utgave av en artikkel som opprinnelig sto i årsskriftet Sopelimen 2020.