Nå er det ikke lenge til påske og våren med alt liv som spirer og gror. Knoppene kommer på grener som har sett livløse ut i mange måneder. Opp blant vissent gress og blader kommer det grønt gress og blomster i alle farger. Alt ligger til rette for gode opplevelser.
Men det er også noen mørke skyer, skyer som er menneskeskapte. En av disse skyene heter utakknemlighet, og gang på gang har utakknemligheten overskygget takknemligheten. Når vi møter barn og voksne som viser utakknemlighet, oppstår det lett frustrasjon rundt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Det er lett å bli irritert, og noen ganger også sint. Utakknemlighet handler mye om ikke å være tilfreds med det en har. Ha et sterkt ønske om mer. Det blir veldig lett et selvsentrert fokus ut av slikt.
Men når noen viser meg takknemlighet for noe jeg har gjort, da vokser min selvfølelse og jeg setter det menneske enda høyere. Når statsledere ikke er takknemlig for det område de selv styrer over, men ønsker mere land, da blir det fort ille for veldig mange. Det ser vi klart i disse dager. Så det er ikke uvesentlig for oss om takknemlighet eller utakknemlighet er det som driver oss.
«Ballongvisa» av Maj Britt Andersen er for tiden en svært aktuell sang med sitt budskap som handler om at vi er gjensidig avhengige av hverandre:
Tenk om værda var ein ballong som alle bodde på.
[…]
Førr ballonger er slike en lyt vara varsom med.
Dåmm går så lett i sund, om itte folk lar dom i fred.
Å itte kan vel noen si at halvparten er min?
No stikk je høl i ballongdelen din.
Takknemlighet, er det noe jeg har
bare når alt går min veg? Eller handler
det om en innstilling og et valg vi tar? Det
sies at den som har mest ikke nødvendigvis takker mest. Men den som takker mest har det best!
Et av mine forbilder når det gjelder optimisme og takknemlighet er Bjørn Hansen, tidligere redaktør av Opptur og tidligere pastor i Pinsekirken. Han la dette ut på Facebook før jul:
«Ja, nå nærmer vi oss julehøytiden. Jeg kan huske hvordan mamma og pappa sleit med å få endene til å møtes. I dag handler vi alt som trengs, handlekurven blir for liten og julegavene/ønskene blir dyrere. Vi har vel aldri hatt det bedre, så jeg lurer på hvorfor klager vi så mye? Det er noe galt med politikerne, NAV, helsevesenet, strømprisene og ikke minst dieselprisen. Jeg har aldri vært rik på penger, og tror ikke jeg blir det. Jeg arvet mammas optimisme, den største rikdommen av alle. Kanskje vi bør høre mer på Jahn Teigens sang ‘Jeg er en optimist’. Husk, det er ikke så ille med deg som det ser ut til!»
Kong David skriver svært ærlig om livet. I Salme 22,1 står det: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?»
Men så, i Salme 23,1-2, skriver David dette: «Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.»
Takknemligheten er som våren, den spirer og gror opp av det som kan se ut som tørt, vissent og dødt.
Med ønske om en god påske og vår!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør