Det kan bli fint likevel

I skrivende stund er det stadig nye korona-tiltak som settes i verk. Smittetallene øker rundt oss, for ikke å snakke om rundt i verden ellers. Nye tiltak som skal begrense smitten settes foreløpig med gyldighetsdato til starten av desember. Spørsmålet ligger under og lurer: Blir også jula avlyst?

Dette har vært et år preget av avlysninger og utsettelser. Min farmor og farfar pleide alltid å si: «Hvis helsa holder.» Dette forbeholdet har i år ligget som et slør over alle avtaler og planer siden midten av mars. Vi håper og planlegger, men blir ikke lengre så overrasket over nok en kveld alene hjemme i sofaen eller enda en helg uten å reise bort.

Men jula! Den vil vi skal være som den alltid har vært: Snørik (som den egentlig nesten aldri er på Nesodden), fredelig (som den i alle fall ikke har vært siden jeg ble mor) og full av god mat, fargerike gaver under treet, festpynta storfamilie og hygge (som jula heldigvis alltid pleier å være preget av). Og hva med førjulsbakst med venner, julebord med kollegaer, julekonsert med venninnene og julegateåpningen i vellet? Hva med julegudstjenestene og nyttårskonsertene? Hvordan vil korona-jula 2020 se ut? Det vet ingen av oss ennå. Men den vil nok bli annerledes.

I 2018 gav prest og forfatter Jostein Ørum ut en liten bok på Verbum forlag om Josef; han som ble Marias mann og Jesus sin jordiske pappa. Forfatteren beskriver at han selv hadde befunnet seg i «en dal av skygge» og at han snart fant ut at «det landet jeg trodde jeg var ensom i, viste seg å være befolket. Jeg var ikke alene. Den første jeg møtte der, var Josef fra Nasaret».

Forfatterens påstand er at livet til mannen som ettertiden har kalt «Den hellige Josef» neppe ble slik han hadde sett det for seg. Livet bød på en rekke krevende, vanskelige og til tider umulige situasjoner og valg. Men Josef fikk styrke til å bli værende, mot til å gå videre etter nederlag, visdom til å endre kurs og tro til å håpe på det umulige. Tenk deg samtalen mellom Maria og Josef, som ikke enda er ektefolk, men er i en forpliktende forlovelsestid, da Maria skal forklare Josef at hun er blitt gravid, men at det er Gud, og ikke en annen mann, som har gjort det slik.

Josef var en rettskaffen mann, forteller Bibelen oss, og han ville ikke la denne ærekrenkelsen resultere i at Maria ble skadet, så han bestemmer seg for å skille seg fra Maria i det stille. Da avgjørelsen er tatt kommer en engel på besøk. Engelens budskap overbeviser Josef om at Marias historie er sann: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, som betyr ‘Herren frelser’, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Så godt at de to var samstemte om det himmelske oppdraget: å føde Guds egen sønn til verden. Men hva med alle andre..? Vi kan anta det ble en del rykter. Som «bonuspappa» til Guds egen sønn hadde man kanskje sett for seg litt ekstra-service i forbindelse med fødsel og oppvekst. Men hva skjer? En folketelling igangsatt av den romerske keiser gjør at fødselen av Verdens Frelser foregår flere dagsreiser fra Maria og Josefs hjem, og attpåtil i en stall da det ikke er mulig å oppdrive et rom i Betlehem. Og ikke lenge etter fødselen må den lille familien flykte fra sitt hjemland fordi kongen i landet har fått høre om at «Jødenes Konge» er født. Han er ikke interessert i en utfordrer og planlegger å finne barnet og drepe det.

Går man litt nøye etter i sømmene rundt det som skjedde denne første julen, finner man altså fort ut at det ikke var riktig så romantisk som våre julekrybber, julesanger og julefortellinger ofte bærer preg av. Vi finner himmelsk englesang og vismenn fra øst med dyrebare gaver, men vi finner også knuste drømmer og fremtidsplaner som blir tvunget til å endres. «På kort sikt raste antakelig hans verden sammen da Maria la alle kortene på bordet. På lang sikt ble verden gjenfødt,» skriver Jostein Ørum om Josef. Og han legger en replikk i den ellers stumme Josef (Bibelen gjengir ikke noe av det Josef sa): «Det ble ikke som jeg hadde tenkt, men det åpnet dører jeg ikke kunne forestilt meg.»

Den lille boken om Josef har en tittel jeg tenker passer veldig godt i 2020. En tittel vi kan ta med oss inn i denne julen som helt sikkert vil bli både annerledes og preget av uro og usikkerhet for de fleste av oss. Tittelen er den samme som overskriften på dette stykket: «Det kan bli fint likevel». For selv om studiereisen i mars aldri ble noe av, konfirmasjonen som skulle vært i mai ble flyttet til september og da med strenge sosiale restriksjoner, høstferien endte nordover ikke sørover, som planlagt, og jeg lengter etter gode venner som bor langt unna og som jeg ikke har sett på aldri så lenge – så har mye i 2020 blitt fint likevel.

Jeg har hatt ekstra god tid til mine nærmeste, for eksempel, og god tid til hagearbeid. Endelig har vi fått gått noen av de fine turene i Nesoddmarka vi har snakket om i årevis, og noen nye strender er blitt oppdaget! På vårparten ble mormor boende et par måneder. Minstemann lærte seg å sende mail til læreren og ble mer selvstendig med skolearbeidet, og tenåringen begynte å gå turer med vennene sine og oppdaget hvor fint det er å ha sandvolleyballbane i nærområdet.

Kanskje vi kan benytte det som garantert blir en roligere førjulstid til å gjøre det vi ikke rakk i fjor eller året før? Ta frem de gamle jule-CDene, sette av en ettermiddag med barna og lese i de mange julebøkene som står i bokhylla, sitte helt stille og se ut når blåtimen kommer sigende, sende håndskrevne julekort til familie og venner eller ta noen lange telefonsamtaler.

Eller hva med å benytte sjansen til å fordype seg i julens fantastiske budskap? Om at Gud, himmelens og jordens skaper, ble menneske: Til gjeterne på Betlehemsmarkene, som var ute nattestid og ble overveldet av redsel, kom engelen med følgende ord: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Kanskje det kan bli fint likevel?