Denne høsten går Pinsekirken Nesodden inn i en ny og spennende periode med en nyansatt pastor. Den nye pastoren, Stine Tollefsen, er godt kjent i menigheten hvor hun og familien har vært med i nesten 20 år. Det blir allikevel en ny rolle når hun nå går fra å være barne- og familieleder til å bli pastor.
Stine ble født i Trondheim, men familien flyttet tidlig til Langhus hvor Stine vokste opp og bodde frem til hun flyttet til Nesodden da hun giftet seg. Med unntak av to år i Stokmarknes, der mannen hennes Tommy tok turnustjenesten, har familien Tollefsen holdt til på Oksval på Nesodden.
Veien til Nesodden
At det var Nesodden som skulle bli familiens hjemsted var ikke helt tilfeldig. Tommys besteforeldre hadde nemlig en sommerhytte på Nesodden da Tommy vokste opp. Besteforeldrene bodde på andre siden av fjorden og så over til Nesodden.
– Den hytta hadde Tommys farmor kjøpt for husholdningspengene hun hadde lagt til side som mannen gav henne, forteller Stine.
Allerede som 16-åring var Stine med kameraten sin, Tommy, og en vennegjeng på hyttetur til stedet de nå bor.
– Dette var et kjempefint sted, husker Stine at hun tenkte første gang hun kom dit. Senere ble Stine og Tommy kjærester og Tommy fridde på Oksvalstranda.
– Når vi gifta oss fikk vi bo her. Det var en veldig enkel hytte den gangen. De første årene var det ganske kaldt om vinteren, og vi hadde bare enkle vinduer. Pappaen min var veldig bekymret for at vi bodde her med to små barn. En dag fant han kosebamsen frosset fast i vinduet. «Tenk om det hadde vært ett av barna!» utbrøt faren.
Etter en stund fikk familien Tollefsen overta hytta, og de bygde hus på tomta.
Engasjert lokalsamfunn
Stine har hatt et godt forhold til Nesodden helt siden hun var her første gang. Nå, etter mange år med Nesodden som sitt hjemsted, har hun mye positivt å si om halvøya.
– Jeg liker veldig godt naturen på Nesodden! Jeg har alltid elsket havet. At det var skog i tillegg var et bonus.
Stine forteller at hun liker at Nesodden består av mange små bygder og skolekretser.
– Det er stort engasjement i de forskjellige lokalsamfunnene. På Nesodden er heller ikke lokalsamfunnene så store. Man kommer fort på hils med mange, i alle fall når man har barn. Jeg liker å hilse på folk! Det er også sjarmerende med velforeningene som er veldig engasjerte rundt om på Nesodden. Vi er med i Oksval vel, og her er det noen ildsjeler som setter ut flåte, lager St. Hans-feiring og mye mer.
Stine har merket seg at det er mange engasjerte folk på Nesodden.
Lærer og mamma
Stine er utdannet allmennlærer med engelsk som fag og tilleggskompetanse i spesialpedagogikk. Før hun begynte å jobbe i Pinsekirken jobbet hun som lærer på Bjørnemyr skole. Stine har også vært styrer i en barnehage en kort periode og jobbet på Sortland barneskole da familien bodde i Nord Norge.
– Og så har jeg hatt veldig mange barselspermisjoner! forteller hun med et smil. Stine og Tommy har fire barn i barne- og ungdomsskolealder.
Fant et hjem i Pinsekirken
Det første året Stine og Tommy bodde på Nesodden gikk de i Storsalen menighet i Oslo. Siden begge studerte i Oslo ble det mange turer med båten hver uke, og de ønsket å finne seg en menighet på Nesodden. De var rundt i flere kirker og landet til slutt på Pinsekirken.
– Vi traff mange unge mennesker på vår egen alder som tok godt imot oss. Det var nok den viktigste grunnen til at vi valgte Pinsekirken.
Stine har ikke selv vokst opp i en kirke, men er veldig glad for at barna får oppleve å vokse opp i en kirke.
– I tillegg til budskapet vi formidler i kirka, så er det også veldig fint for barna å få så mange mennesker i livet sitt som kjenner dem, følger med dem og ber for dem.
Stine trekker også frem at det er fint for barna å bli kjent med mennesker i alle aldre fra mange av de forskjellige bygdene på Nesodden.
Utvidet familie
For ni år siden begynte Stine å jobbe som barne- og familieleder i Pinsekirken, og nå er hun klar til å ta fatt på en ny rolle.
– Det å jobbe i en kirke er kjempeviktig, spennene og utfordrende. Samtidig er det noe som også går utover en jobb. Det er et sted hele familien er engasjert. Det blir på en måte litt som en utvidet familie å være i kirka, forteller hun.
Stine opplever det som et godt sted å være og å jobbe.
– Det er også veldig mye bra folk i Pinsekirken, sier Stine med et stort smil.
Sammen som et team
At Stine skulle bli pastor er ikke noe hun hadde sett for seg. Hun forteller at hun har tenkt, mens hun har jobbet tett på tidligere pastorer, at det var godt det ikke var hennes jobb å være pastor. Da det ble klart at den forrige pastoren i Pinsekirken skulle slutte, begynte derimot en prosess hos Stine: – Jeg begynte å tenke at det kanskje hadde vært greit om jeg hadde gjort den jobben, sier Stine og ler litt.
Det som begynte som en tanke fikk etter hvert utvikle seg til å bli noe hun ønsket å satse på, etter mange runder med seg selv og med andre: – Først tenkte jeg at det tør jeg ikke si til noen!
Men etter å ha tenkt seg om, bedt over det og snakket med Bjørn Bjørnø, den tidligere pastoren, og de andre i lederteamet, kom hun frem til at det kunne bli bra.
– I dag er det noe jeg både gleder meg til og gruer meg litt til, men noe som jeg ser frem til uansett, sier Stine, og fortsetter: – Det er viktig for meg at jeg ikke er alene i dette, men at det er et team som leder menigheten. Vi har en barnepastor, ungdomspastor og kontorleder, og sammen er vi et tjenesteteam som fordeler oppgaver ut fra våre sterke sider og det vi liker å gjøre. Vi har også et lederråd som står sammen med oss, og så er det ikke minst mange frivillige i menigheten.
Daglig leder
– Hva blir dine oppgaver?
– Ja, det er jo litt spennende! sier Stine og ler. – Jeg vet ikke helt, men det blir på en måte som å være en daglig leder. Jeg får ansvar for alt som drives i menigheten, og jeg får personalansvar for de andre ansatte. Det blir også forkynnelse og ansvar for gudstjenestene. Det er kanskje det som utfordrer meg mest. Stine forteller også at hun ser på samarbeidet med de andre kirkene på Nesodden som en viktig oppgave for henne. Både Misjonskirken og Den norske kirke.
Guds kjærlighet til Nesodden
Stine har mange tanker rundt hva en kirke er, og hvordan den kan påvirke nærmiljøet der den befinner seg.
– Jeg ønsker først og fremst at menneskene på Nesodden skal skjønne at Gud er noe bra! En som er for oss og for livet. Kirken blir ofte fremstilt som noe som trykker ned, og det synes jeg er et veldig feil bilde, det er jo heller motsatt. Gud har skapt oss og elsker oss.
Stine trekker fram bildet av Gud som en far eller forelder og hvordan hans kjærlighet er den samme uansett hva man gjør.
– Mamma-kjærligheten hjelper meg å forstå hvor mye Gud elsker oss. Det ønsker jeg å formidle til Nesoddens befolkning.
Stine forteller om Pinsekirkens visjon, som tar for seg akkurat dette: Å berøre Nesoddens befolkning med Guds hjerte.
– Jeg håper også at vi i enda større grad kan bety noe for barn og unge, sier hun.
Pinsekirken har mange aktiviteter for barn og unge allerede, men Stine drømmer om at kirkene på Nesodden skal være helgeåpne for ungdom som trenger et sted å være. Hun ønsker at menigheten skal bety noe både for menneskers sjel og ånd, men også for behov her og nå, en diakonal kirke.