Det er snø og sol fra skyfri himmel og jeg suser av gårde på ski.
Med 10 cm nysnø over skaren behøver jeg ikke bare å gå i løyper laget av preppemaskiner, nei jeg suser på kryss og tvers i hellinger mellom grantrær i juletrestørrelse og i åpne områder uten busker og trær. Dette går unna, så her gjelder det å velge en trasé som samsvarer med egen ferdighet. Dette er noe av det jeg liker med vårvinteren, kjenne frihet til å kjøre der det er umulig å kjøre i dyp nysnø med langrennsski.
Når en etterpå kan sitte med gode venner og nyte solen, spise appelsin og sjokolade, da brer det seg en opplevelse av at dette er godt, her hører jeg til, dette er min plass. Gode dager trenger vi alle og det er alltid godt å kjenne at dette mestrer jeg.
For ikke så lenge siden ble jeg 62 år og en ny fase i livet startet. Jeg tok ut AFP som planlagt.
Det var jo litt rart, det var ikke helt som å ha ferie heller. Jeg får også «lønn» uten å måtte gjøre noe som helst. Tenk å ha det så bra! Mange gratulerte meg og ga uttrykk for at de ønsket at det var de som kunne ta ut pensjon. Men etter å ha vært i arbeidslivet i 45 år så er jo det en overgang. Overganger i livet, hvordan opplever vi det? Er det bestandig helt greit?
Om vi er unge, midt i livet, eldre eller gammel, så møter vi noen overganger. Overgangene kan være så mange forskjellige situasjoner: ny skole, ny jobb, midtlivskrise, samlivsbrudd, helsen svikter og en er plutselig avhengig av andre for å fungere i hverdagen. Når den som alltid har ordnet opp for andre, sakte men sikkert blir den som trenger hjelp fra andre.
Jeg tror alle, en eller flere ganger i livet, opplever at nå er jeg faktisk i en ny livsfase. Spørsmålet kan fort bli, hva gjør jeg nå, hvor er min plass?
Når jeg går på ski på Krokskogen ser jeg mange krokete trær. En hovedgrunn er at store snømengder lager skade på trærne. Det som fascinerer meg er at trær som ikke dør av skaden får et fantasifullt særpreg. Trærne skyter nye skudd oppover, de strekker seg mot solen som er livgivende.
Har vi mennesker noe felles med trærne? Når vi får en knekk eller omgivelsene forandres, så kan vi strekke oss mot vår skaper. Bjørketreet som jeg tok bilde av «snakket» til meg, det fortalte noe viktig om livet. Livskraften seiret over tung snø, selv om stammen peker mot bakken skyter grenene nye skudd oppover og treet beholder sin egen plass.
OPPTUR ønsker alle lesere en god påske, enten du er hjemme, ved sjøen eller på fjellet.
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør OPPTUR