Sommeren er her, det er sol, god temperatur og vårt første barnebarn på to år liker å gå barbeint i gresset. Mens vi voksne snakker om tidligere tiders sommerferier, jul og andre høydepunkt i livet.
Det er bare det at det har blitt så mange sommerferier, julaftener m.m. at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Det var lettere da vi var unge. Guttepjokken på to gleder seg til årets ferie med båten «Tøffe». «Mamma, kan vi snakke om båtturen?» er gjerne et spørsmål med forventning og glede når det er leggetid.
En tur jeg husker godt var da jeg som 20-åring sammen med to kamerater dro på min første virkelig lange bilferie, på hele 630 mil. Vi pakket telt, sovepose og kokeutstyr inn i en Opel Kadett type B med 54 HK og 1100 kubikk. Så gikk turen gjennom den vakre norske natur helt til Hammerfest, Nordkapp, Båtsfjord og Kirkenes før veien gjennom Finland og Sverige tok oss hjem. Det at kun jeg av oss tre hadde førerkort, var ikke med i noen risikovurdering den gang. Det er godt å oppleve noe nytt og spennende. Det å komme til steder som er nye og annerledes er alltid forfriskende.
Vellykkede turer gir mening, men det er flest vanlige dager, og hvordan oppleves de? Ofte gis det enkle svar på kompliserte og eksistensielle utfordringer, men det fins også andre meninger. Den siste tiden har jeg tilfeldig kommet over flere program både på TV og i radio der kjente personer og filosofer er blitt spurt om hva meningen med livet er? En av dem jeg har hørt på er Erling Kagge i programmet «Burde vært pensum» i NRK. Som barn tenkte Erling at nok godteri, ikke klippe håret eller gå på skolen… Ja, da er livet bra. Som voksen forandrer det seg, men de enkle løsningene er der fremdeles.
Det må stadig velges. Vi kan velge ikke å ta ansvar for andre og gjøre det enkelt for oss selv ved å ta minste motstands vei. Erling hadde en datter hvor kolikk gjorde et helt år til en utrolig slitsom opplevelse for den lille familien. Nå 20 år senere fremstår den opplevelsen for ham som en veldig meningsfull periode, da de fikk hjulpet datteren når hun virkelig trengte deres hjelp.
Er det å ha forpliktelser bra eller har vi det best når vi ikke har forpliktelser, som gjør at vi fritt kan utfolde oss som vi vil? Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder det å oppleve meningen med livet. Men det var noe som faktisk gikk igjen hos de som uttalte seg, det var at dypest sett henger meningen med livet sammen med ordet forpliktelse. Smak litt på det ordet. Er det slik at når vi forplikter oss er vi betydningsfulle? Dette gjør også noe med vårt selvbilde. Forpliktelse er vel ikke det ordet jeg hadde sett for meg, men når jeg tenker etter oppleves det som en ganske god beskrivelse på et meningsfylt liv.
Når jeg tenker på den kristne tro, var jo også Jesu liv en forpliktelse i forhold til Gud. Gud ble, ved Jesus, en av oss – for at vi ved å tro på Jesus kunne bli Guds barn. Fellesskapet mellom oss mennesker spirer og gror når vi gir til hverandre. Det er en god menneskelig egenskap. Det å ta imot noe uten å tenke på hva jeg må gi tilbake kan være en utfordring for oss alle.
Jeg ønsker å møte sommeren med ønske om både å gi og ta imot uten betingelser.
Riktig god sommer til alle!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren