Mange har sikkert hørt om «Jegerhytta» eller «Tyristua», men hva er dette egentlig? Høyere enn bebyggelsen på Bjørnemyr, 35 meter høyere over fjorden enn Varden-toppen, inne i skogen mellom noen trær ligger Tyristua. Foran hytta er det en romslig plass og en fantastisk utsikt.
Her møter jeg Henrik Jensen som er nestleder i Nesodden Jeger- og Fiskerforening som forteller at Nesodden JFF nylig rundet hele 75 år.
Det er flere ting jeg lurer på og setter i gang med å spørre:
– Hvor mange medlemmer er det i Nesodden Jeger- og Fiskerforening (NJFF)?
– Vi har omtrent 250 medlemmer og det er småvilt og fisking det dreier seg om. Man kan ta jegerprøve det året man fyller 14.
– Hva med elgjakt?
– Den er for grunneiere som har stort nok terreng. Flere grunneiere har slått seg sammen, så det er fire elglag på Nesodden. Elgkvoten styres av et felles organ for Vestby, Ås, Ski, Frogn og Nesodden. Dette er fordi dyrene bruker såpass store områder. Elgen forvaltes i forhold til hvor mye beite som er tilgjengelig i skogen, hva slags skader som forekommer på matproduksjon og hvilke konsekvenser det har for trafikkulykker
– Hva jaktes det av småvilt på Nesodden?
– Vi jakter rådyr, rev og due. Vi får en kvote på ca 25 rådyr i kommunens skoger som er To skog, Bjørnemyr skog og Svestad skog. Kvoten blir fordelt ved trekking på foreningens sommerfest hvor ferske og nye jegere blir prioritert. I tillegg er det også jakt i private skoger hvor man jakter i eget terreng eller leid terreng.
– Due og rev var litt overraskende for meg, hvordan foregår det?
– Ringduer og kråkefuglene jaktes med tillatelse fra lokale bønder på jordene, etter at kornet er slått og før det pløyes. Så det er en kort sesong. Nesodden JFF har avtale med to grunneiere, så vi disponerer tre jorder. Om det er noen som har jorder som vi kunne ha leid, blir vi glade for det. Revejakt (åtejakt på rev) foregår på leirduebanen vår ved Svestad. Det er kun på rev og villsvin det er lov å bruke lys, men lyset må være fastmontert. Vi legger ut åte og så kommer reven frem… kanskje. Årsrekorden vår er 14 rev. Blir bestanden for stor er det fare for reveskabb.
– Hvordan er møte mellom skogens ville dyr og trafikken?
– Det blir årlig påkjørt ca 50-60 rådyr, pluss de som det ikke blir meldt ifra om. Det er uvisst hvor mange det er. Sannsynligvis store mørketall, spesielt på rådyr og grevling. Mellom 1-6 elg får også et ublidt møte med trafikken. Det ville vært flere ville dyr som ble skadet eller måtte bøte med livet hvis det ikke var noen jakt. Hvis man kjører på et dyr skal man ringe politiet, og viltnemnda vil rykke ut.
– Organiserer dere viltnemda?
– Nei, det er kommunen som organiserer de seks som er med i viltnemda. Nesodden er jo en kommune med lang kystlinje, så sel er også noe viltnemda må rykke ut på.
– Noen lurer nok på om jakt er bærekraftig for miljøet, hva tenker du om det?
– Dyr, f. eks. elgen benytter seg av ressurser som ikke er spiselig for mennesker. De spiser kvistskudd, ikke kraftfor, soya eller på annen måte bruker de landbruksareal som kan brukes til menneskemat. Den er en del av kretsløpet og bidrar ikke til økt utslipp av klimagasser. En fornuftig forvaltning som fremmer en passe stor og sunn bestand er langt mer bærekraftig enn kjøttfe som spiser soya importert fra f. eks. Brasil. Å utnytte naturressurser, innenfor det som er et høstbart overskudd, er det mest bærekraftige du kan gjøre. Å spise et rådyr man har skutt lokalt gir et lavt klimaavtrykk.
– Det er fisk med i navnet deres, hvordan er det med fisking?
– Det har vært begrensninger på fisking i fjorden, så det har vi lagt litt på is. Men nå har vi investert i fullt utstyr for fluebinding og er i gang med fluebinderkurs hver tirsdag på senhøsten og vinteren. Vi har en årlig fiskekonkurranse i Øvredammen ved Drøbak. Vi kommer også til å arrangere fluefiske kurs.
– For å kunne jakte, hva må jeg gjøre da?
– Da er det jegerprøven som gjelder. Vi kjører kurs i begynnelsen av året og nedre aldersgrense er altså 14 år. Før lå antall deltagere på ca 15 i året. Nå er det 25-30 og mange er unge. Kvinner er også godt representert. Interessen for jegerprøven er økende. Alle nye medlemmer er hjertelig velkomne, smiler Henrik.
De som er nye jegere følges opp med introjakt og fellesjakt som du kan lese mere om på nettsiden til Nesodden Jeger- og Fiskerforening. Henrik forteller også at de har egen hagle bane i Svestad skog. Her kan medlemmer få kostnadsfri instruksjon i hvordan skyte med hagle. Vi har også miniatyrskyting i kjelleren på Tyristua. Tyristua leies også ut til selskaper mm.
– Hvordan havnet du i Nesodden Jeger og Fiskeforening?
– Jeg giftet meg inn i en familie på Sørlandet der det var hjort- og elgjakt. Etter det ble jeg bitt av basillen. Det at man kan høste av naturen og komme seg ut og være i naturen er fint.
Nå har jeg fått gode svar på flere ting jeg lurte på om jegerforeningen og Tyristua. Og regner med at det gjelder flere.
Fakta om Tyristua
- 11. august 1958 ble det valgt en byggekomite. Det ble vedtatt å bygge med full grunnmur og skytebane i kjelleren. Å finne navn til hytta var ikke enkelt, det kom inn 56 forslag. «Tyristua» vant med én stemmes overvekt.
- Hytta ble påbegynt i 1960 etter tegning av arkitekt Fred Salicath. Materialene ble skaffet på billigst måte, selve hytta er oppført av lemmene etter A.M Løes gamle butikk på Tangenåsen og en gammel tyskerbrakke som var blitt revet.
- Panelen utvendig er tømmermannspanel som er hentet på Røros. Taket var på plass på tampen av 1960 så årsmøtet året etter ble holdt i uferdig, men dog eget hus.
- Det var en liten fast gjeng som utførte dugnad på hytta så og si hver helg hele året. Organisert flaskeinnsamling var en av måtene å samle inn penger til hytta på.
- Foreningens medlemmer dro rundt og felte trær for folk, mot å få stokkene til hyttematerialer. Det ble også hogd ved som ga en pen inntekt.
- Hytta stod ferdig i 1966.