Om Nesodden Private Fattigpleie som ble stiftet i 1872

En gammel protokoll forteller mye fra 1870-årenes vanskelige kår på Nesodden. Det fantes heldigvis også vilje og oppfinnsomhet til å hjelpe. Sokneprest Welhaven og hans kone Louise tok ideen opp på et menighetsmøte i hovedsoknet.

De fikk god tilslutning. Den 18. januar 1872 ble det stiftet en forening til hjelp for fattige barn i skolepliktig alder i Nesodden sokn.

Til bestyrelse valgtes, foruten sokneprest Welhaven, gårdbruker O. Løes, Carl Skoklefall, Christian Nyborg, Carl Svestad, Laura Bakke, Bolette Granerud og Louise Welhaven. I protokollen kan vi lese:

1. Foreningens hensikt er: At skaffe fattige skolepliktige børn den fornødne hjelp til deres oppdragelse. For dette øyemed ved gaver og klæde og mad, bringe børnene flittig at besøke skolen, og ved undervisning i håndarbeide, opplære dem til selververv.

2. Medlem av foreningen er enhver mand og kvinde som ved et årlig bidrag av 12 speciedaler, medvirker til at fremme foreningens arbeide.

3. Den Private Fattigpleie understøtter kun dem der ingen eller liten støtte har, av den offentlige fattigpleie.

4. Foreningens bestyrelse består av 4 menn og kvinder foruten sognepresten, der er formand.

I møtet ble det tillige besluttet at av foreningens midler skulle det opprettes en Håndgjerningsskole, for det første for pigebørn. 

De besluttet at skolen skulde holdes 2 mndr. i året i hver krets. Man besluttet at søke en lærerinde for hver eller flere kretser. Undervisningstiden bestemmes til 2 timer 2 ganger i uken.

Protokollen er undertegnet av J.A. Welhaven, O. Løes, Carl Svestad, Bolette Granerud, Louise Welhaven 12. september samme år. 

Møte med den mandlige bestyrelse av den Private Fattigpleie. Her tok ordføreren opp spørsmålet om undervisningssted for håndarbeidsskolen. Man besluttet enstemmig at henlegge den til Almueskolen på lørdager fra kl. 12 til 2 så den blev fortsettelse av skoledagen.

Til like bekjentes for Stiftscommisionen at man skulde underrette Communalbestyrelsen om at den Private Fattigpleie av sine små midler, ikke kunde bidrage den samme sum som Landhusholdningsselskabet til dette.

År 1873. 31. mars. Møte i den Private Fattigpleie sammen med Skolecommisionen på Jaer. Her sa ordføreren at Stiftscommisionen av de av Akershus amts Landhusholdnings selskab bevilgede 100 spd. hadde meddelt Nesodden prestegjeld 20 spd. I Nesodden sogn 2/3 og i Oppegård 1/3 av nevnte sum til Håndgjerningsskolen for piger. Besluttes: Av Fattigpleiens midler ikke at bruke noe i år – 73 til lærerindens løn, men derimot av disse midler at give  Håndgjerningsskolearbeidsmateriale, således at de ferdigarbeidede gjenstander blev Fattigpleiens, uden at skolen innrømmes noen arbeidsløn.

8. dec. Var bestyrelsen igjen samlet på Prestegården. Ordføreren underrettet den kvindelige bestyrelse om at den Private Fattigpleies Håndgjerningsskole nu var bleven communal, idet lærerindens løn nu skal betales av Stiftscommisionen og communen.

Materialet derimot blir fortsatt betalt av Den Private Fattigpleie, således at de ferdige arbeider blir Fattigpleiens eiendom. Deretter meddelte ordføreren bestyrelsen om hvilke barn der hadde blitt tildelt klær siden siste møte, og oppgav følgende som nå haddes til rådighet: 4 skjørter, 5 linneder, 1 blåtøykjoke 1 busserull, og 3 par ullstrømper samt to verkends busseruller som av Madam Bolette Granerud var forært. I dette møtet ble bestemt hvilke barn som skulle få overnevnte gjenstander.

15. des. Møte med Fattigpleiens kasserer, beholdning 9spd 87 ½ s. Ordføreren mottok kassabeh. til utdeling julaften. Noen børn fikk sko. Slik fortsatte Den Private Fattigpleie sin virksomhet til nytte for skolepigerne i Nesodden og Oppegård sogn, – og til litt hjelp for sårt tiltrengte.

Etterord

Denne protokollen er ført ut året 1878. Kanskje dette kan vekke ettertanke og takknemlighet hos oss som lever i velstands-Norge, hvor vi trenger dette verset:

«Å kjøpe, kjøpe, har blitt en sykdom og den er farlig fordi vi tror,
at det bestandig er nok å ta av, og evig rikdom på denne jord»

Kilde:
Sopelimen, Nesodden historielags årsskrift fra 1995. Du finner også Sopelimen på internett: www.nesodden.historielag.org