Håp i det gjenkjennelige

Det er mandag formiddag 9. november. Det har for meg vært noen travle dager med utrolig mange timer nyhetssendinger. Med et svært spesielt presidentvalg i USA, sluker en samfunnsinteressert person som meg time etter time med nyhetssendinger.

Dette er et politisk valg som jeg tror kommer til å påvirke hverdagen for mange flere enn bare dem som bor i USA. I tillegg til dette kom det skjerpede smittevernsregler fra regjering, FHI og Helsedirektoratet. Samfunnet var på veg til å bli stengt ned igjen.

Som nevnt dette var en mandag, og med alle disse inntrykk i bevisstheten tenkte jeg at nå er det på tide med en lunchpause. Jeg går målbevisst mot bakeriutsalget på Lambertseter senter. Scons og svart kaffe vil gjøre godt nå.

Da jeg kommer inn i senteret, får jeg se det jeg over hode ikke hadde sett komme en 9. november. Et kjempestort grønt juletre pyntet med røde kuler og lys. Da jeg kikket litt rundt ser jeg mange flere juletrær av samme type, bare mindre. Det er pyntet til jul… En fred senker seg i hjertet.

Så utrolig bra, det blir jul i år også. Jeg irriterte meg aldeles ikke over at det var tidlig med juletrær.

Nei, jeg gledet meg, dette var godt og gjenkjennelig. I mine tanker formet det seg to ord: «Håpets tre». Jeg smakte litt på begrepet: «Håpets tre».

Håpet er viktig for oss, håp om en god fremtid, en gjenkjennelig jul.

I dette Opptur heier vi på dem som ønsker å formidle håp, lys til dem som trenger det aller mest. Ressurskaféen retter innsatsen lokalt på Nesodden, og Aksjon Søppelberget hjelper familier i Bulgaria inn mot julen.

For ganske lenge siden kom et ungt par med en liten gutt til templet. En eldre mann løftet gutten deres og proklamerte: «For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk. Et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære!» (Luk 2, 30-32)

Gud viste Simeon at denne gutten ikke var en vanlig gutt, det var Guds gave til menneskene på jorden.

Jeg husker godt første julen barnet i krybben ble noe mere for meg enn bare et barn i en krybbe. Barnet flyttet liksom fra krybben og inn i hjertet. Litt merkelig, men ikke så helt ulikt det som Simeon opplevde.

For meg handler julen om Guds gave til oss, og det at vi gir gaver og deler med andre.

Dette året gleder jeg meg ekstra til jul. Tenk at dette spesielle året snart er slutt, og et bedre år snart er her!

Reaksjonen i Opptur ønsker alle en velsignet julehøytid og et godt nytt år!

Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør