En formiddag i starten av august har jeg fått til en avtale med Thor Bjørn Lie på Ommen på Fjellstrand. Som ofte når en kommer over en bakketopp på Nesodden møtes jeg av en storslått utsikt over Oslofjorden.
– Nesodden altså!
Ikke sjelden tar jeg meg selv i den kommentaren. Etter å ha håndhilst på en av de få man fortsatt kan gjøre det med, altså hunden Mira, viser Thor Bjørn meg opp på sitt lyse og luftige kontor over garasjen til ekteparet Lie. Et nybygget kontor, får jeg inntrykk av, og jeg må minne meg på at mannen jeg sitter overfor er godt forbi normal pensjonsalder. Noe hverken arbeidsrommet, mannen selv eller hans fremtidsplaner skulle tilsi.
Å se drømmen realisert
Mange har nok fått med seg at ekteparet Thor Bjørn og Bente Lie, som står bak Stiftelsen Sofienlund, er nærmere enn noen gang å se sin drøm realisert om et aktivitets-, behandlings- og treningssenter med leiligheter på Sofienlund på Fjellstrand.
– Hva får deg til å drive frem alt dette? undrer jeg.
Et ektepar i Lies alder kunne med god samvittighet satt seg vel til rette på den solrike verandaen og nytt roen og freden i det litt avsidesliggende Ommen-området. Jeg får ikke noe direkte svar på dette, men gjennom samtalen videre forstår jeg at Thor Bjørn Lie er alt annet enn klar for å sette seg ned i godstolen for godt.
– Man må tenke nytt, se på mulighetene. Det er ikke så mange som våger å tenke nytt, sier Thor Bjørn.
– Dessuten liker vi å være sammen med mennesker! Vi er jo flokkdyr, smiler han.
Joda, tenker jeg, det noe i alt dette.
Litt historie
Jeg liker å få oversikt. Thor Bjørn er ikke vond å be, han finner frem et par presentasjoner på sin datamaskin, og viser meg bilder fra deres første eiendom på Nesodden. Etter endte studier i USA og Trondheim, der Thor Bjørn ble utdannet innen idrett og som sivilingeniør, og kona Bente innen idrett, bosatte paret seg på Nesoddtangen. Thor Bjørn hadde selv tilbrakt somrene her ute siden han var guttunge, sammen med sine foreldre på deres sommersted på Helvik. Hans bestefar hadde sommerhytte på Fjellstrand.
På Nesodden gikk det unge paret i gang med å lage et egen treningssenter i underetasjen av huset sitt. Thor Bjørn jobbet nattevakter på Oslo lysverker, og hadde god tid på dagen til å utvikle det som i 1981 åpent under navnet «Trim & Swim»:
– Til sammen var det ikke større enn dagens treningssenters garderober, men vi hadde treningsutstyr, et basseng på 55 kvadratmeter og Norges første boblebad, forteller han stolt. De var begge utdannet trenere, men kjente fort på utilstrekkelighet da flere av brukerne som kom hadde funksjonshemminger eller skader. Her var det behov for folk med helseutdanning, og det klarte paret å skaffe. De fikk blant annet god hjelp av fysioterapeuter, og etter hvert opparbeidet de seg mye erfaring selv.
110 mål
En av helsearbeiderne tipset om at Sofienlund, den 110 mål store eiendommen på Fjellstrand, var til salgs:
– Den eiendommen bør dere kjøpe og bygge et stort rehabiliteringssenter, utfordret han.
Og slik ble det. Høsten 1986 var Sofienlund deres, og ekteparet Lie begynte å legge planer om å bygge et rehabiliteringssenter der.
CatoSenteret og Sofienlundsenteret
Det har gått mange år siden den tid. Senteret de den gang planla ble ikke bygget på Nesodden, men i Son. For å gjøre en lang historie kort, ble det aldri enighet rundt prosjektet, og åtte år senere ringte Sons ordfører og lurte på om Lie kunne tenke seg å bygge der i stedet. Det 22 år siden CatoSenteret ble åpnet, 4. juni 1998. Siden den gang har over 8.000 mennesker kommet tilbake til hverdagen etter rehabilitering på senteret.
Men nå ser det altså ut til at Nesodden skal få sitt eget senter. Et enstemmig kommunestyre har inngått en intensjonsavtale med Stiftelsen Sofienlund, og går alt etter planen skal selve senteret påbegynnes på nyåret, og leilighetene ett år senere.
– Forhåpentligvis kan vi åpne Sofienlundsenteret våren 2023, smiler den engasjerte gründeren. – Og da kan vi, i nært samarbeid med Sunnaas sykehus og Nesodden kommune, tilby noe av det beste Norge har å by på innen rehabilitering. I tillegg vil folk flest kunne benytte seg av klatrevegg, treningslokaler, svømmebasseng, boblebad og andre fasiliteter senteret har å by på, samt at senteret vil by på nye arbeidsplasser.
Et nytt, men svært viktig element i planene, er at Sofienlundsenteret ikke bare skal tilby rehabiliteringsopphold, men fortsette å holde kontakten med pasientene etter at de er utskrevet. Tilbud om jevnlig trening, fysioterapi og ikke minst et sosialt miljø vil forhåpentligvis hjelpe folk å beholde helsen etter endt opphold.
Et uteområde for alle
Den 110 mål store tomten Sofienlund består av svært mye uberørt natur. Det er tydelig at det er viktig for Thor Bjørn å bevare dette for fremtiden, og for folk flest. Dette har han inngått avtale om å sikre med Oslo og Omland Friluftsråd. «Oleanas utsikt», bygget opp på dugnad for kort tid siden, er ett av mange utbedringer som er planlagt i de bratte omgivelsene. Traseer som skal være mulig å benytte for rullestolbrukere og andre med bevegelsesutfordringer, er under planlegging. Og aller helst ønsker Thor Bjørn en gondolbane ned til Ommen slik at alle kan få gleden av det flotte området der nede!
Tenke miljø og skape miljø
– Du er en visjonær type! utbryter jeg etter en drøy times samtale.
– Ja, man må tenke nytt, gjentar Lie. – Jeg ønsker å skape miljø! For alle mennesker. Få med dem som er usikre, få folk til å blomstre, få folk med på ting. Selv om du har bare ett ben har du fortsatt lyst til å være med på mye!
Så forteller han om klatreveggen han insisterte på da CatoSenteret skulle bygges. Mange mente det var galskap, her var det snakk om mennesker uten armer eller ben som skulle trenes opp! Men ingenting gav større mestringsfølelse enn å nå toppen av veggen etter mye slit, vegring og tvil.
Et nettverk
– Eller andre folk som trenger et nettverk, fortsetter han. – Jeg kjenner mange som ønsker å hjelpe til, hente folk og kjøre dem til senteret, for eksempel. Gå tur med grupper. Bli en del av noe. Å bygge på frivillighet er noe vi ønsker rundt Sofienlundsenteret.
Også miljøet med stor M er viktig når byggingen settes i gang. Målet er å være mest mulig selvforsynt med energi. Solfangere på taket skal varme opp vann, i tillegg til solceller på tak og fasader som sørger for strøm.
– Dette er et viktig prosjekt i prosjektet. Kjempespennende! avslutter Thor Bjørn.
Det er på tide å takke pent for meg. Jeg setter meg i bilen, får ros av Thor Bjørn over at den er elektrisk, og tenker at jeg er ganske så imponert over hva enkelte mennesker klarer å utrette. Om noen år vil det nok se ganske annerledes ut langs den humpete grusveien ned fra Sofienlund.