Stalin Coronado flyttet til Norge for 13 år siden og har etablert seg som pianolærer på Nesodden. Han driver Nesodden Pianoskole – og har funnet seg godt til rette på halvøya.
Noe av det første mange legger merke til når man hilser på Stalin, i tillegg til det store smilet, er navnet hans. Navnet Stalin er ikke så vanlig, i alle fall ikke i Norge.
– Hvordan fikk du navnet ditt?
– Mexico har alltid hatt et dårlig forhold til USA som tok 55 prosent av landområdene våre på et tidspunkt. Da Mexico trengte hjelp var det derfor bare Russland som kunne hjelpe, forteller en engasjert Stalin.
– I hele Latin-Amerika er det vanlig med russiske navn, som for eksempel «Lenin». Moren min likte «Stalin» godt, og så betyr det «stålmann», forteller han.
– I tillegg hadde faren min mange barn og jeg var den yngste, så han gikk kanskje tom for navneforslag, legger Stalin til med et glimt i øyet.
Fant kjærligheten
Stalin flyttet til Norge for 13 år siden.
– Jeg flyttet til Norge fordi jeg forelsket meg i en norsk dame, sier han med et stort smil. – Jeg hadde også tenkt å studere i et annet land, så da jeg traff Tove tenkte jeg at jeg kunne studere videre i Norge.
Stalin ventet med å gifte seg til han hadde sett om han trivdes i Norge. Været var særlig noe han var usikker på om han kom til å trives med, men han ble positivt overrasket over klimaet.
– Jeg trodde det var vinter i alle 12 måneder av året. Også hjalp det godt med varme klær.
Kulturforskjeller
Det er mye som er nytt og annerledes når man flytter til et nytt land på et annet kontinent.
– Maten er annerledes, forteller Stalin.
– I Mexico har man tre varme måltider om dagen og i Norge er det bare ett. Det burde vært motsatt siden Mexico er et varmt land.
Han forteller engasjert videre: – Når det gjelder det sosiale, er det litt annerledes å få kontakt med folk. I Mexico kan du fortelle om hele livet ditt til en person du ikke kjenner, sier Stalin og ler.
– I Norge må du først smile, og etter en stund kan du si «hei», og etter en stund til kan du begynne å snakke om været.
Meksikaneren setter også stor pris på kulturlivet i Norge: – Norge har litt av alt og veldig bra kvalitet på det meste. Jeg har sett noen nordmenn som spiller salsamusikk nesten bedre enn latinere.
Eventyrstedet
Stalin har nå bodd på Nesodden i 12 år og trives godt på halvøya.
– For meg spilte det ingen rolle om jeg bodde i Finnmark eller Kristiansand, for jeg var uansett langt borte fra familien min. Vi valgte Nesodden fordi kona mi er fra Nesodden, og det gikk an å kjøpe en enebolig her. Siden jeg driver med musikk trengte jeg et sted hvor jeg ikke plager naboene, sier han og ler.
Stalin setter pris på mange ting ved Nesodden, blant annet den varierte naturen med skog og strender. Han benytter seg av de fine turmulighetene i nærområdet, men han understreker at han enda ikke har sett alle turmulighetene som finnes:
– Det er som et eventyrsted! Man finner alltid noe nytt.
– Er det noe du savner på Nesodden?
– Det jeg kunne tenke meg mer av på Nesodden er flere steder hvor man kan ha små konserter.
Fra hobby til levebrød
Stalin har spilt piano siden han var åtte år gammel, og i begynnelsen lærte han å spille av faren sin. Pianospillingen utviklet seg til å bli mer enn bare en hobby, og han studerte piano på universitetet i Mexico. Etter at han kom til Norge har han fortsatt studiene siden studiene fra Mexico ikke ble godkjent i Norge. For Stalin ble pianospilling noe han kunne slappe av med, og han følte seg trygg når han spilte piano. Etter hvert ble pianospillingen også en mulighet til å tjene penger. Han begynte å spille konserter og undervise pianoelever.
– Da jeg bodde i Mexico hadde jeg noen få elever, men jeg spilte for det mest ute. Inntekten var ikke så stabil. Da jeg kom til Norge måtte jeg starte på nytt og jeg trengte faste inntekter.
Stalin studerte pedagogikk som han syntes var veldig spennende:
– Jeg trives veldig godt med å lære bort!
Suzukimetoden
I Mexico begynte Stalin å bruke en pedagogisk metode som heter «suzuki».
– Jeg så hvordan barna fikk veldig gode resultater når de ble undervist med denne metoden.
Da han flyttet til Norge fortsatte han å bruke suzuki-metoden.
– Det som er fint med metoden er at man tenker at absolutt alle som kan lære et språk kan lære å spille et instrument. Man lærer begge deler ved gehør.
I suzuki-metoden er det ikke fokus på å ha talent, men at talent kan skapes. Metoden går ut på at man først lærer å spille, og deretter lærer man både å lese og skrive musikk. Dette blir akkurat som med et språk, at man først lærer å snakke. Stalin oppdaget at det var lettere for barna å lære med denne metoden. I Norge er det fire pianolærere som bruker suzuki-metoden. Lærerne har et nettverk hvor de samarbeider og møtes med elevene sine og spiller sammen. Da lærer barna blant annet samspill.
– Siden alle lærerne samarbeider, underviser vi også hverandres elever, og da får også vi lærere tilbakemelding på hva vi gjør bra og hva vi kan jobbe videre med.
Motiverte elever
Suzuki-metoden tar utgangspunkt i at elevene er motiverte, og de blir ikke straffet for ikke å ha gjort leksene.
– De øver fordi de har lyst! forteller Stalin engasjert.
– Så lenge de er motiverte så øver de. Man må passe på at de føler mestring når de spiller, og at de har det gøy. Man må tilpasse oppgavene til barnets nivå.
Hvor mye de lærer avhenger av hvor motivert elevene er:
– Det er også viktig at foreldrene er involvert i pianospillingen, forteller Stalin.
– Spesielt når barna er små er det viktig at de blir hørt og får oppmerksomhet, særlig av foreldrene.
Han smiler og fortsetter: – Det skjer ganske ofte når elevene får til noe at de snur seg, og ser etter om foreldrene fikk det med seg!
Nesodden Pianoskole
Stalin startet Nesodden pianoskole i 2011.
– Hvordan var det å starte opp en ny bedrift på Nesodden?
– Jeg synes det gikk veldig bra å starte opp på Nesodden, for det er mange som er interesserte i musikk og kunst her. Mange har et piano hjemme. Det har vært ganske lett å få nye elever, for ventelisten på kulturskolen er lang.
I dag har Stalin 56 elever og undervisning hver ettermiddag i ukedagene. Selv om de fleste elevene er i barneskolealder er det et stort aldersspenn blant elevene. Den yngste er fire år gammel og den eldste 74. Nesodden Pianoskole har alltid én eller to elever som får stipend som dekker pianoundervisningen. Det kan være barn som har lyst til å fortsette, men som ikke har råd, barn som er veldig små eller dersom det er mange søsken i en familie. Stalin forteller at det blir som frivillig arbeid: en måte å gi flere mulighet til å spille.
Musikk gir glede!
Stalin trives godt i rollen som lærer.
– Det jeg liker best er å se at elvene får det til, å se at de mestrer noe og hvor glade de blir, forteller Stalin med et smil.
– Jeg liker å se at musikken gir dem glede. Når vi jobber med et pianostykke, tror de noen ganger at de ikke kommer til å klare det. Da blir de veldig glade når de får det til. Noen ganger kommer elevene fra skolen, og jeg ser at de ikke har hatt en bra dag. Da er det veldig fint å se at de går ut fra pianotimen med et smil, og at de har glemt det som var vanskelig tidligere på dagen. Musikk gir glede, det er et faktum! sier Stalin med et stort smil.