I 1665 var det 11 husmannsplasser på Nesodden. Men tallet økte jevnt, og på begynnelsen av 1800-tallet var nesten halvparten av nesoddingene husmannsfolk.
Vi som ferdes mye i skogen på Nesodden finner ofte spor etter tidligere nesoddinger. Det kan være en gjengrodd skogsvei, en gammel grunnmur, noen frukttrær eller kanskje en syrinbusk. Dette er minner fra den tiden da det bodde mye folk i skogen. På 1800-tallet – husmennenes århundre – var det over hundre husmannsplasser på Nesodden. Faktisk var annenhver nesodding husmann.
Etter hvert som husmannsvesenet døde ut, ble mange av plassene innlemmet i gårdene eller omgjort til småbruk. Men en del av dem ble bare forlatt. De vokste igjen og ble glemt, og er i dag ruiner i skogen. I 2004 gjennomførte Nesodden historielag en merking av 20 slike gamle plasser. Vi ryddet rundt ruinene og satte opp skilt med litt historisk informasjon om stedet og om de som har bodd der. Skiltene kan du finne spredt over hele Nesoddmarka – fra Kallestad i nord til Rødhullet i sør.
Plassene ved Bergerbanen
Mange av disse gamle plassene er spennende turmål. Kanskje du har lyst til å bli med på en liten historievandring? Vi starter ved Flaskebekk-krysset og følger Gamle Skoklefaldvei langs Flaskebekktjernet. Dette er den gamle bygdeveien som gikk fra Flaskebekk brygge og sørover Nesodden. Rett oppe i skogen passerer vi det første av historielagets skilter. På husmannsplassen Kallestad. Plassen ble anlagt i 1868 av Christian Didriksen Tranaas, som var husmann under Vestre Skoklefall. I husmannskontrakten forpliktet Christian seg til at han «i egen Person skulle være i beredskap til all slags arbeid». Gjennom årene bodde det mange familier på Kallestad, helt til husene ble brent ned på 1960-tallet.
Bygdeveien leder oss videre ned til Vestre Skoklefald gård, og herfra opp bakken bak det nye hestesenteret. Skogen blir tettere, og snart er bygdeveien bare en gjengrodd sti. Vi ender opp ved en stor ruin: Husmannsplassen Fagerås, som ble ryddet av husmannen Halvor Andersen Tangen rundt 1850. Halvor dyrket den store Haukemyra litt lenger vest. Der borte ligger også en annen husmannsplass, Isakstubråtan, som tilhørte Berger. Plassen ble nedlagt for 200 år siden, men grunnmuren er fortsatt lett å få øye på, kloss inntil lysløypa.
Vi passerer Bergerbanen, og finner igjen bygdeveien oppe ved Berger gård. Herfra går den sørover langs riksveien. Men fra Berger kan vi også følge den gamle kjøreveien oppover i skogen mot To gård. Og ved denne veien, rett ovenfor Berger, rager enda et av historielagets skilt midt i et hogstfelt. Det markerer grunnmuren etter husmannsplassen Vamyra. Det var Svend Vassmyra som bodde her for 200 år siden, og han dyrket myrene sørover mot Sandaker. Hele dette området var åker den gangen. Du kan fortsatt finne gamle steingjerder, steinhauger og grøftesystemer langs stien.
Fra Røer til Bleksli
Fra Berger gjør vi nå et stort sprang noen kilometer mot sør. Der ligger Røer, som er en av Nesoddens største gårder. Røerskogen går fra fjord til fjord, og her bodde det naturligvis mange husmenn. En av dem var smeden Johannes Løvestad på husmannsplassen Smedsrud. Den ligger midt i stien som fører fra Bjønnesteinen mot Baltsrudveien. Her sto det hus helt frem til 1920-tallet, og senere var Smedsrud en populær danseplass for ungdommen. Et stykke lenger oppe i skogen, der skiløypa passerer Jonsrudjordet, lå de to husmannsplassene Ravnsborg. Her bodde husmennene Mons og Marte Ravnsborg på hver sin haug.
Fra Ravnsborg-jordet fører en gammel gjengrodd skogsvei innover mot husmanns-plassen Bleksli. Denne plassen er fortsatt bebodd, og derfor ikke skiltet. Men på andre siden av drikkevannet, kloss inntil riksveien, finner du et skilt ved ruinene av den nedlagte plassen Flatebybråtan.
Langs Kirkeveien fra Gjøfjell
Nå forflytter vi oss helt sør i bygda, til Myklerud. Før Gjøfjell kapell ble bygget i året 1900, var Nesodden kirke den eneste i sognet. Hver søndag samlet Myklerud-beboerne seg ved Kirkegrinda nord for Gjøfjell. Herfra gikk turen til kirken i samlet følge langs Kirkeveien. Etter hvert som følget passerte gårdene, sluttet nye folk seg til opptoget. Også husmennene var med.
La oss gjøre et sprang tilbake til 1800-tallet. Vi skal bli med på en slik vandring langs Kirkeveien og møte noen av husmennene underveis.
Opptoget vårt starter tidlig søndag morgen fra Kirkegrinda. Forrest rir som vanlig gamle Anne Marie Ellefsdatter fra Gjøfjell. Hun bærer et dåpsbarn i armene. Dette har vært hennes faste oppgave så lenge folk kan minnes. Bakerst går skredderen Johan Mathisen, mørk i blikket. Han er husmann på Rødhullet, oppe i bakken bak Langfjeld. Johan er fattig og har forøkt å tigge litt penger av naboene. Men noen har klaget til fattigkommisjonen, og nå truer de med å sende ham ut av bygda.
Husmannsgrenda ved Fundingrud
Kirkefølget passerer husmannsplassen Gjøfjellbråtan og begir seg bortover Burmaveien. Her venter husmennene fra Fundingrudgrenda. Hele syv husmannsplasser ligger det her: Fundingrudhaugen like oppe ved veien. Litt lenger nede finner vi Fundingrudstuen, og de to plassene Øvre og Nedre Roligheten. Husmannen fra Nedre Roligheten hilser høflig på folket fra Svestad. Til daglig jobber han som gartner i den engelske hagen deres. Nede fra Fundingrudteigen kommer Andreas Hansen ridende. Han er en ganske velstående husmann, og eier tre kuer og egen hest.
Nedover jordene fra Tolvbjørnrudåsen marsjerer husmannsfolket fra Dammyra i samlet flokk. Dette begynner å bli et anselig følge. Spelemannen Thorer Andersen fra Thorerhagen har tatt med seg fela og spiller vakkert for ung og gammel.
Men fra Stensrud-plassen oppe ved Sand-åsen kommer det som vanlig ingen. Folk ser på hverandre, og rister på hodet: For Hagbart og Ottea Stensrud har meldt seg ut av statskirken, og startet sin egen frikirke der oppe i skogen.
Fra Hokholt til Kongebråtan
Snart passerer vi Hokholt, og i skråningen sør for gården fører kirkeveien oss gjennom en frodig hage med duftende syriner og jasmin. Her ligger ei lita stue, og fra døråpningen smiler Nille Jensen og sønnen Severin. Severin Jensen kommer med tiden til å bli Nesoddens første telefonbestyrer. Men det er en annen historie, for foreløpig er ikke telefonen oppfunnet. Sammen med dem venter også husmannsfolkene fra naboplassen Løkka, litt høyere oppe i åsen.
Sola skinner, turen har gått lett og vi er halvveis til kirken. Men hestene begynner å bli tørste, så vi hviler noen minutter ved vanningsstedet nedenfor husmannsplassen Utenga. Så bærer det videre forbi Haslehagen og nordover til Kongebråtan, der kong Carl XII skal ha overnattet ifølge sagnet. Her venter husmannsfolket fra Blankemyr. De har tatt snarveien gjennom skogen og er klare for kirkevandring.
Men nå takker jeg for følget. Herfra finner du veien alene. Det er bare å følge skråningen ovenfor Jaer gård og forbi husmannsplassen Stockholm. På turen vår har vi faktisk passert de 20 plassene som historielaget har merket.
Hvis dette ga mersmak, finner du mye mer på Historielagets internettsider, http://nesodden.historielag.org. Der ligger det også kart over plassene. Og for deg som har lyst til å prøve med GPS, har vi lagt ut koordinater. Jeg ønsker deg en riktig god jakt.
Kilde: Historiens spor i Nesoddmarka med nordre Frogn (Stein Turtumøygard 2011).
Artikkelen har også vært publisert i Sopelimen Nesodden historielags årsskrift 2009 www.nesodden.historielag.org