Da Jesus hang på korset ropte han ut disse ord: Det er fullbrakt! Hva er det som gjør at påsken feires over hele verden i vår tid? Hva betyr disse dagene for meg i dag?
Påskens fortelling er en av de mest dramatiske jeg leser. Vi får et nært innblikk i noen intense dager i Jesu liv.
Ved inngangen til påsken er Jesus sammen med sine disipler, som han har vandret med i ca tre år. Han hadde prøvd å fortelle dem at han skulle skilles fra dem ved død, men det var vanskelig å forstå. Noe som vi kan kjenne oss igjen i i dag.
Ved å lese i de ulike beretningene fra evangelisten Matteus, Markus, Lukas og Johannes så males det bilder som er med og utfyller hverandre.
Inntoget inn i Jerusalem er inntoget inn i påskeukens dramatikk. Jødene vil krone Jesus som konge, han som kom ridende til dem på et esel, et fredens tegn. Inntoget i Jerusalem, på den dagen som vi kaller palmesøndag, ble en parade. Folk viftet med palmegreiner og hyllet ham. Hele folkemassen var et stort hav av gode følelser og begeistring for Jesus. De «asfalterte» gaten med palmegreiner og sine klær for at han kunne ri der. Jesus tok imot hyldningsropene, men selv visste han at dette var bare begynnelsen. At stemninger skifter fort.
De religiøse lederne kjente seg truet. De kom sammen for å legge en plan om hvordan de kunne rydde Jesus av veien. Disippelen Judas Iskariot kom til dem for å inngå en avtale. For 30 sølvpenger skulle han vise hvor Jesus var, og han skulle forråde ham med et kyss.
På skjærtorsdag var Jesus sammen med sine venner. De skulle dele felleskapet og et måltid. Mens de var der kom det opp at en av dem som satt rundt bordet skulle forråde Jesus. Judas skjønte at Jesus visste.
I slutten av måltidet tok Jesus et brød, brøt det i stykker og sa: «Dette er min kropp.»
Etter at brødet var blitt delt, tok han vinen og sa: «Dette er mitt blod som skal utøses for dere.» Med dette ble nattverden innstiftet, et måltid som deles i alle kirker i dag til minne om hva Jesus har gjort for oss.
Etter måltidet tok Jesus med seg noen av sine venner og gikk til en hage som heter Getsemane, for å være alene med Gud sin Far. Vi får et lite glimt inn i den smerte han bar på med tanke på hva han skulle møte i dagene som lå foran. Han ropte til Gud: «Er det mulig, la denne kalken gå meg forbi, men ikke min vilje, men din!» Smerten var så dyptgripende at hans svette ble som blod.
Til hagen kommer Judas, de religiøse ledere og flere soldater. Han hadde gjort avtale om at den han hilser med et kyss, er Jesus. Han gikk frem og kysset Jesus, og soldater rustet med våpen kom og pågrep ham, og førte ham frem for Det høye råd for å få ham dømt.
Rådet måtte prøve å finne noe å dømme Jesus for etter loven. Og de dømte han som gudsbespotter fordi han hadde sagt at han er Messias. Og etter loven skulle slike dømmes til døden.
De spyttet, slo og hånte ham. De bestemte seg at han skulle henrettes. Så de overgav ham til Pilatus. Men Pilatus kunne ikke finne noe skyld. Han prøvde å få ham frigitt, samtidig som han skulle ta vare på sitt navn og rykte.
Det var en tradisjon i høytiden at en fange skulle gå fri. Pilatus tenkte at på denne måte kunne han få løst dilemmaet. Barabbas, en morder, ble hentet og stilt ved siden av Jesus.
Pilatus spurte folkemengden: «Hvem skal gå fri, Jesus eller Barabbas?» Og folkemengden begynte å rope: «Slipp Barabbas fri og korsfest Jesus!» Hyllesten fra palmesøndag hadde endret seg til «Korsfest, korsfest!»
Jesus ble pisket og slått, måtte selv bære sitt kors opp Via Dolorosa, en smertenes vei. Historiens største justismord var et faktum. Han måtte dø på et kors uten at han fortjente det. Han ble hengt på et kors, naglet fast mellom to røvere. Og der ropte Jesus disse kjente ordene: «Det er fullbrakt!»
Påskens dramatikk slutter ikke med døden. På den tredje dag hadde ryktene begynt å spre seg: Jesus er ikke lengre i graven! Han har stått opp, enda de hadde satt voktere og en stor stein for gravhulen der de hadde lagt ham!
Fortellingen avsluttes med at døden måtte gi tapt for livet, og at Gud reiste Jesus opp!
På dette hviler min tro. Historien forteller at Gud gav i kjærlighet, i kjærlighet til oss mennesker. Dette er påskens høye rop: At vi er elsket av Gud!
Jeg ønsker alle en riktig god påskefeiring!
Her er noen bibelhenvisinger:
Palmesøndag: Johannes 12,1-19
Skjærtorsdag: Matteus 26,17-30
Langfredag: Matteus 26,30-27,50
1. påskedag: Matteus 28,1-10