Roxana og Marius Dancovici leder en liten veldedig organisasjon i Ploiesti i Romania som Aksjon Søppelberget støtter økonomisk. Her forteller Roxana en historie fra senteret deres.
Historien handler om Dana. Hun er 13 år, har vakkert blondt hår og triste blå øyne. For to måneder siden, på Hope Kids-gruppen, kommer to nye barn. En gutt og ei jente, og deres triste og redde ansikter overrasker meg. Noen fortalte meg at ingen av dem hadde klær og sko fordi de måtte forlate huset der de bodde før – i en landsby ikke langt unna.
– Hvorfor? Hva skjedde? spør jeg jenta.
– Å, dette skjer hele tiden. Faren min er alkoholiker, og av og til må vi alle løpe hjemmefra for å komme i trygghet, svarer hun.
Viktige SFO-timer
Så begge barna og moren deres var nå hos slektninger i sigøynerområdet i Ploiesti, der «barna våre» kommer fra. Hjertet mitt knuses av dette.
– Hva med skolen din, går du fortsatt der, spør jeg?
– Nei, svarer jenta. – Det kan vi ikke, det er for langt unna der vi bor nå. Vi kommer begge til å miste dette skoleåret…
Da innser vi hvor viktig SFO-timene våre er. Ikke bare for barna vi kjenner, men også for de andre som trenger det. Vi gir dem klær og sko, men det som er vel så viktig er en plass for at de kan gå på SFO, og være klare til å starte på et nytt skoleår med mer kunnskap. Kanskje kommer de tilbake til bygda, kanskje ikke. Men det jeg vet er at nå for en stund er de hos oss for å få støtte til alle sine behov.
Jeg tror at det er Guds plan at vi er her vi er.