Visste du at hjernen din aldri blir ferdig utviklet? Eller at man før i tiden måtte ofre en mus for å finne ut om man var gravid? Katharina Vestre har skrevet bok der du får svar på hvordan livet starter i mors mage, og mange ting du ikke visste at du lurte på.
Katharina sitter med Mummi-koppen på kjøkkenet i leiligheten sin i Oslo. Kulden er tilbake etter en varm start på mai, og den røde ulljakka hennes er god å ha. Forfatter og doktorgradsstipendiaten fra Nesodden tar en slurk av teen og forteller om en god oppvekst. Katharina flyttet til Nesodden da hun var to år og vokste opp på Fjellstrand. Der bodde hun frem til hun som 19-åring flyttet til Paris for et studiesemester. Siden har hun bodd i Oslo, men er fortsatt mye på Nesodden og besøker familie.
– Jeg er spesielt mye på Nesodden nå som det er loppemarkedsesong! Nesodden har jo Norges beste loppemarkeder, sier hun og smiler bredt før hun fortsetter:
– Fjellstrand var et veldig fint sted å vokse opp. Jeg badet masse på stranda, stod på skøyter på Nyborgdammen og fanget rumpetroll.
Katharina synes også det er veldig hyggelig å se at Fjellstrand har blitt et sted med enda mer liv og flere boligfelt siden hun flyttet fra halvøya.
– Det har jo også kommet en kafé! fortsetter hun entusiastisk. – Det var min store drøm da jeg var liten.
Veien til bokutgivelse
I januar i fjor ga den unge nesoddingen ut sin første bok som snart er oversatt til 20 språk.
– Hvordan startet egentlig forfatterkarrieren?
– Jeg har alltid likt å skrive, forteller hun, – Men det hele startet da jeg tok et fag på universitetet for fire år siden. Faget gikk ut på å lære hvordan man som naturviter kan bli god til å formidle. De fleste debattinnlegg i aviser er skrevet av samfunnsvitere, men naturvitere har også mye viktig å formidle fra sine fagfelt.
Katharina holdt på den tiden på med en bachelor i biokjemi hvor det stort sett var lab-rapporter hun skrev. Fra før var hun glad i både å skrive og lese og synes dette faget hørtes spennende ut. – Jeg jobbet masse med en av artiklene jeg skrev i faget og til slutt ble den trykket i Aftenposten. Etter at artikkelen, som boka tar utgangspunkt i, ble publisert, fikk hun en e-post fra Aschehoug som lurte på om hun ikke ville skrive en bok. Og sånn begynte ballen å rulle.
Det første mysteriet
Boka «Det første mysteriet» handler om fosterets utvikling fra eggcellen og sædcellen møtes og helt frem til fødsel. Det er en spennende reise skrevet i populærvitenskapelig stil. Man får mange interessante fakta om hvordan utviklingen foregår og hvorfor vi for eksempel har halebein. En av de artige tingene det står om i boka er graviditetstester på 1950-tallet. Det var nemlig ikke så enkelt som det er i dag å finne ut om man var gravid. Én måte var å ta litt av urinen til kvinnen og sprøyte det inn i en mus eller kanin. Hvis kvinnen var gravid ville hun ha hormonet HCG i urinen og da ville musen eller kaninen få forandringer på eggstokkene.
– Det verste var at man så måtte drepe dyret for å se om det var forandringer på eggstokkene. Det ble slang i USA å si «the rabbit died». Det betydde at man var gravid – selv om kaninen måtte bøte med livet uansett, forteller Katharina.
Det var en vanlig oppfatning på 1600-tallet at det lå et lite foster inni sædcellen som skulle vokse og utvikle seg til et menneske.
Et lærerikt prosjekt
Boka tar for seg «Historien om deg – før du ble født» og er derfor relevant for oss alle.
– Men hvorfor valgte du å skrive om akkurat fosterets utvikling?
Katharina svarer kjapt, dette er tydeligvis noe hun har tenkt gjennom på forhånd.
– På studiet har jeg lært om veldig små ting og om celler. Jeg ville lære mer om hvordan disse små tingene ble til en form og til et menneske.
Selv om Katharina kunne mye om hva som foregår på cellenivå, var det mye å lese seg opp på og finne ut av når hun skulle skrive bok.
– Studiet hjalp meg å navigere i den litteraturen jeg brukte, forteller hun engasjert. – Men det var mye jeg måtte lese meg opp på.
Det å gjøre research er noe av det Katharina synes er det morsomste med å skrive bok.
– Jeg liker å gjøre research fordi jeg kommer over så utrolig mange morsomme fakta mens jeg skriver.
Katharina drar på smilebåndet.
– Jeg rotet meg noen ganger helt bort, og en gang brukte jeg en ha v dag på å lese om møkkbiller. Det kom ikke med i boka, men jeg lærte mye gøy.
Katharina tar en slurk av tekoppen før hun fortsetter.
– Det er jo også veldig gøy når man en sjelden gang kommer inn i skriveflyten og ordene kommer av seg selv. Det skjer jo nesten aldri, men når det skjer er det veldig moro.
Utfordringer
Å skrive en bok er ikke bare gøy, det er også mange utfordringer.
– Hva synes du er det mest utfordrende med å skrive en bok?
Katharina drar litt på det før hun svarer:
– Jeg synes det mest utfordrende var at jeg ville at det jeg skrev skulle være så riktig som mulig, og da må man sjekke ting i veldig mange kilder. Jeg ville også være så tydelig som mulig, men det var ofte utfordrende når det ikke var noen enkle svar. Verden er komplisert. Ofte skulle jeg ønske jeg bare kunne si at sånn er det, men så måtte jeg skrive at sånn er det kanskje fordi man ikke vet det sikkert.
Livet i mikroskopet
Samtidig med bokskriving og alt som følger med, holder Katharina på med en doktorgrad i cellebiologi på Universitetet i Oslo. Hun forsker på hvordan en spesiell proteintype påvirker hvordan celler i kroppen beveger seg rundt. Dette er en prosess man fortsatt trenger kunnskap om, blant annet for å forstå hvordan spredning av kreft foregår.
– Hvis man får mer kunnskap om den prosessen, vil man kanskje finne nye måter å behandle kreft på.
– I forskningsarbeidet er mikroskopet et av de viktigste redskapene, men hva er det som gjør livet i mikroskopet så spennende?
– Det er mange ting som gjør det spennende, for eksempel at du kan se ting som ingen noen gang har sett før. Man kan ikke se på alt i en celle på en gang, så man må farge forskjellige proteiner for å se på dem. Da kan man fort bli ekspert på noe som ingen vet så mye om eller vet hvordan ser ut.
Katharina fortsetter med stort engasjement:
– Cellene gjør så mange rare ting. En gang var det for eksempel en celle som stakk av mens jeg filmet den! Du ser deg aldri ferdig, det er som en oppdagelsesferd i godstolen.
Ny bok
Katharina er allerede i gang med en ny bok. Denne gang om cellene i kroppen. Hvordan de ser ut, hva de gjør og hva de betyr for oss. Den andre boka, i likhet med den første, skal illustreres av Katharinas søster, Linnea Vestre. Vi i Opptur gleder oss til en ny, spennende bok av søstrene Vestre!