Aksjon Søppelberget er inne i sitt 16. år som humanitær hjelpeaksjon. Fokuset har hele tiden vært å hjelpe fattige barn og familier i Bulgaria og Romania. Vårt lokale hjelpearbeid har engasjert en hel bygd, og har vært med på å sette fokus på de mange utfordringene med mye fattigdom. Hjelpearbeid er nødvendig, og kommer ofte som et personlig kall, etter å ha sett eller opplevd urettferdighet og nød.
Ved flere anledninger har vi reist sammen med mennesker som har hatt lyst til å se og møte dem vi jobber sammen med i de fattige områdene. Vi har også reist sammen med elever fra skolen, konfirmanter, faste givere og journalister. Alle disse har fått endret noe i sitt eget liv. Opplevelsene og inntrykkene setter dype spor, og er med på å endre både tankesett og vaner. For mange som har opplevd nøden på nært hold, får gjerne et sterkere ønske om å hjelpe. For elevene fra ungdomsskolen ble fokuset på seg selv helt annerledes etter besøket i slummen. Vi har forskjellige måter å møte nøden på, men for alle gir opplevelsene en indre drivkraft, og en glede ved å bidra til å hjelpe andre.
Annerledes påske
Påsken 2026 reiste ni personer fra Nesodden til Romania for en litt annerledes påske.
Noen av de som ble med oss til Romania i påsken var kjent med Aksjon Søppelberget sitt arbeid i Ploiesti i Romania. Allikevel er det stor forskjell fra å høre og lese om arbeidet, til å stå midt oppe i det. Det de fikk se var at nøden ikke bare er klær og mat. Besøket denne gangen i kvinnefengselet skulle bli annerledes. For her har ikke fengselet norsk standard. Her ligger 10-12 kvinner i køyesenger på samme rom, så privatliv er fraværende. Når fangene får besøk er det strenge krav, og kommunikasjon skjer kun på hver side av tykke glassruter.
I fengselet denne gangen skulle vi få være med fem kvinner som, gjennom et program som Marius og Roxana har utarbeidet sammen med fengselsstyret, har oppnådd full score i fengselets poengsetting under oppholdet. Belønningen for god adferd blir nå å få møte familien som de ikke har hatt fysisk kontakt med på flere år. Inne i salen venter fem spente damer, fengselsvakter og en gjeng fra Norge. Med følelsene i høyspenn, litt tørrhet i munnen og en tåre eller to som kamuflert tvinger seg frem, får vi oppleve den fysiske gjensynsgleden mellom mor og barn, fedre og kanskje bestemor som har vært nødt til å ta seg av barna hjemme. En opplevelse som ikke kan beskrives med ord. Etter snaue to timer forlater vi familiene, og blir skånet for de sterke følelsene under avskjedsstunden.
Tre nye etasjer
Marius og Roxana har de siste årene vært på utkikk etter et større lokale. Da de kom over det perfekte stedet våren 2026 var de ikke i tvil. Et stort lokale i tre etasjer som passer perfekt for deres arbeid. Lokalet ligger tett opp til et svært fattig område med mye kriminalitet. Av den grunn var det vanskelig å få leid ut bygningen, men for Marius og Roxana lå dette bygget perfekt i forhold til dem de ønsker å hjelpe.
Bygget er på tre etasjer. I den første etasjen har de et stort lokale som de ønsker å benytte som menighetslokale. Bygningen er omringet av et høyt gjerde med en stor dobbel-port. Innenfor er det en stor bakgård med busker og trær. Her ser de mulighet til å planlegge aktiviteter, grillkvelder og dyrking av enkelte grønnsaker.
Mange planer
I tillegg er plassen så stor at det planlegges å sette inn en innredet konteiner. Denne vil de benytte til kvinner som kommer ut av fengsel, og som er utstøtt fra familien på grunn av deres handlinger som førte dem i fengsel. Her skal de få tilbud om jobb, mot kost og losji.
I det store bygget er det i første etasje et godt rom til å ta imot uteliggerne fra byen, og servere dem middag. I denne etasjen er det også møtesal og toalett og dusj, slik at de kan dusje og vaske tøy.
I andre etasje er det kontorer, undervisningsrom og kjøkken.
I tredje etasje er i dag en stor pen åpen sal, som etter planen skal deles opp til fire dobbeltrom og toalett med dusj mulighet. Rommet er pent og har flere takvinduer.
Det er kjeller under deler av bygget som egner seg perfekt til oppbevaring av mat. En dag i uken henter de gratis mat på matsentralen med en varebil.
Ørnulf:
Romania-turen var veldig fin og ga sterke inntrykk. Det var flott å høre om hvordan Roxana og Marius hadde fått dette arbeidet i sine hjerter, de var så troverdige og gode mennesker som gjorde at man ble motivert til å støtte dem. Det var også imponerende å se hvilket tillitsfullt forhold de hadde til barna, og hvor godt arbeidet ble drevet. Besøket i kvinnefengselet ga også sterke og tøffe inntrykk. Det var i det hele tatt flott å se hvordan de var i stand til å gi hjelp til hele menneskets behov, ånd, sjel og kropp.
Jeg vil absolutt anbefale å være med å støtte dette arbeidet.
Lisbeth:
Det som gjorde mest inntrykk på meg, var forholdene for de innsatte i fengselet, og den kjærligheten og iveren Roxana og Marius hadde for arbeidet og menneskene de hjalp. De hadde en plan og et mål med alt de arbeidet med, og det var tydelig at dette var et kall fra Gud. Det var også tydelig å se kjærligheten de hadde til ungene/ungdommene, og at den kjærligheten var gjensidig!
Milly:
Roxana og Marius gjør en kjempejobb for de fattigste og utstøtte i Bucuresti. Det var imponerende å se deres iver og kjærlighet, og få følge dem på forskjellige oppdrag. Det var matutdeling til fattige familier og besøk i fengsler. Vi fikk være med til et kvinnefengsel hvor vi deltok på møte og delte ut gaver til dem. Det var tydelig at Roxana og Marius hadde stor tillit hos myndighetene og særlig i fengselet hvor de har faste møter.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve å se noe av arbeidet som drives, og at det er i trygge hender.
Sven Jarl:
I tillegg til å møte disse to ildsjelene, Roxana og Marius, var mitt sterkeste inntrykk å få være med og synge a capella i kvinnefengselet. Til dels unge kvinner med rulleblad samlet i den store møtesalen. Da vi begynner å synge «He touched me, oh, he touched me» ser jeg en ung kvinne som synger med. Hun kan åpenbart sangen utenat. Da forstår jeg at den innsatsen Roxana og Marius gjør, og den tjenesten de har er et arbeid som gir så tydelige resultater. For meg var dette et sterkt bevis på at vi er med på noe stort.
Jeg er uendelig takknemlig for at jeg fikk oppleve dette!
Åse:
Det var en fin tur til Romania, og jeg var imponert over alt Roxana og Marius var opptatt av. Alt de gjorde for at de fattige skulle få hyggelige opplevelser, og for alt de gjorde for kvinnene i fengselet slik at de kunne få treffe familiene under soningstiden. Det var også skikkelig gøy å treffe igjen noen av jentene som var med Roxana og Marius til Norge i august 2024. Jeg er også veldig imponert over alle planene de har for det nye bygget. Alt de ønsker å sette i gang er imponerende.
Vær med å gi en gave!
Slik hjelper du de innsatte, uteliggerne og barna:
- Bli fast giver via vår internettside soppelberget.no eller ring 414 87 400
- Vipps din gave til 29142
- Eller benytt konto 1503.21.07874
- Benytt gjerne vår pantelappkasse på Kiwi Flaskebekk og Extra på Skoklefall