Historien og de lange linjer

Det er sommer, solen skinner og jeg er på tur til Fyresdal i Telemark. Et vakkert landskap og nydelige steder omkranser veien. Etter hvert blir jeg oppmerksom på at her er det mange velstelte gårder og hus. Gamle fjøs og uthus er malt og i god gammel stand. Her må de være glade i sine hus, de får tydeligvis godt stell.

Men i noen dalstrøk det slett ikke slik. Malingen er flasset, gardinene er solbleket og gresset vokser fritt rundt hus og uthus. Det sender et budskap om at her har det vært bedre stilt tidligere. Slike området er det verken attraktivt å bo i eller flytte til. Vedlikehold skaper nytt liv og trivsel både for fastboende og veifarende.

Kanskje er det slik at noen av oss kjenner oss som litt gamle hus. Gamle hus ser ikke ut som nye, de har en annen utforming. De sier noe om fortiden, men er de vedlikeholdt er de gjerne staselige, og fortid og nåtid smelter sammen.

Historien og de lange linjer skaper trygghet, det har vi på en spesiell måte erfart den siste tiden i forbindelse med kong Haralds bortgang.

Han ble oppfattet som en trygg og raus konge også for unge mennesker. Selv om han ikke fikk mobiltelefon før i 2021, ble han høyt verdsatt. Det å være relevant for dem som er yngre enn seg selv, betyr ikke at vi må være på samme nivå når det gjelder siste nytt innen smarttelefonen. Som en sa: De unge kommer aldri til å spørre deg om hjelp til smarttelefonen, det er helt andre områder du er relevant på.

Når det gjelder kong Harald så er jeg imponert og fascinert over de kvalitetene han hadde. Kong Harald ble spurt etter kreftbehandlingen i 2003 om han var frisk? Til det svarte han: «Jeg har nemlig den holdningen at jeg er frisk inntil det motsatte er bevist!» Dette er en holdning som kan kurere helseangst. Mange har fått trøst av «terapeuten» kong Harald.

Da hans tremenning, dronning Margrethe, abdiserte, fikk kong Harald spørsmålet: Har Kongen også tenkt å abdisere? – Jeg fastholder det jeg har sagt hele tiden: At jeg har avlagt en ed til Stortinget og den varer livet ut, svarte kong Harald.

Da jeg så blomsterhavet foran statuen av kong Karl Johan på slottsplassen og leste skriften på sokkelen: «Folkets kjærlighed min belönning», ble det et sterkt bilde på kong Harald og det norske folk i disse dager.

Selv om Kongens «hus» var og er gammelt, så hadde han en drivkraft og en kjærlighet til sin livsgjerning som var forbilledlig. Han viste at gjennom motgang for ham og hans kongehus, så var det «nymalt, gardiner og lys i vinduene».

Vi har noe å strekke oss etter. Kong Haralds liv oppmuntrer også oss til å stå livet ut i tjeneste for våre medmennesker.

Fred over kong Harald V’s minne.

Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør i Opptur