Vi skal snart feire påske! Norsk påske handler for mange, inkludert meg selv, om godt skiføre og lange skiturer. For andre er det byferie med lange kafebesøk. Alt dette er også min påske.
For meg handler påsken også om påskemysterier. Jeg ser gjerne en god krimserie i påsken. Men for meg er det største påskemysteriet dette:
Hvordan ble det slik at fortellingen om korsfestelsen av én mann er en hendelse som markeres 2000 år etter – i Norge og i alle verdens land?
Korsfestelse var en helt vanlig straff på Jesu tid. Ofte sto korsene langs veien inn til Jerusalem. Det var den mest brutale henrettelsesmetoden.
Det store påskemysteriet er dette:
Hvordan kan et kors bli forvandlet fra en brutal henrettelsesmetode til et tegn på Guds kjærlighet?
I alle våre kirker og andre forsamlingshus er det kors. Hvorfor er det slik? For meg er DET selve påskemysteriet!
I påskefortellingen, som er gjengitt på fire ulike måter i Bibelen, ser vi noen tydelige tegn på at noe skjedde i påsken som forandret alt.
Da Jesus ble arrestert ble alle hans nærmeste venner, også kalt disipler, redde. De flyktet, gjemte seg og var nok redde for at de også skulle lide samme skjebne som Jesus. Dager og uker senere ser vi de samme vennene fortelle om Jesus, at han var stått opp fra de døde. Og 11 av de 12 nærmeste medarbeiderne til Jesus ble misjonærer. De fortalte om at de møtte Jesus noen dager etter at han døde. Elleve av dem døde som martyrer, fordi de fortalte at Jesus var stått opp fra de døde! Ville de gjort det dersom fortellingen om Jesus bare var diktet opp? Ville fortellingen om Jesus, slik vi finner den i Det nye testamente, overlevd, dersom Jesus ikke var stått opp fra de døde?
For noen år siden var jeg på en stor påskekonferanse for studenter og kirkeledere i Malaysia. Der var jeg sammen med ledere fra alle land i verden. Der var det mennesker fra ulike kulturer. Vi snakket ulike språk. Ulike kulturer og ulike typer kirker var representert. Det var én hendelse som samlet oss: Jesu død og oppstandelse!
Vi lever i en urolig tid. Det er krig i Europa. Vi ser antidemokratiske krefter vokse fram mange steder i verden, også i den vestlige del av verden. Vi ser at menneskeverdet krenkes mange steder, og Jesu ord om å elske sin neste som seg selv, erstattes av ord og handlinger ut fra tanken: meg selv først!
Jesus var og er annerledes. Han setter oss, deg og meg, først. Han døde for å vise sin kjærlighet til oss. Og han stod opp fra de døde for å gi oss håp.
På Jesu tid var korset bare et tegn på død. For oss er det er tegn på Jesu død!
Mysteriet er dette:
Hvordan kan korset, som var et symbol på død, bli et symbol på kjærlighet og håp?
For mange som leser dette, er ikke dette et teoretisk spørsmål. Dere har vært i en gravferd og tatt avskjed med en i familien, en venn eller en nabo. På slutten av seremonien eller ved graven lyser presten velsignelsen og gjør et korstegn over kista.
Jeg tror at korstegnet minner oss om Jesu død og oppstandelse. Det minner oss om påskemysteriet. Det minner oss om hvorfor vi feirer påske. Korstegnet handler om håp, om at jeg ikke er overlatt til meg selv, i møte med livet og i møte med døden.
Det er minst ett mysterium til:
Hvordan kan en manns død på et kors, bli så viktig for så mange?
Hvordan kan Jesu oppstandelse gå fra å være et symbol på død til et symbol på Guds kjærlighet?
Det er ikke enkle svar på påskens mysterier, men når vi ser at påskens budskap i 2000 år har vært så viktig for så mange, og feires i alle verdens land, vil jeg også i år bruke tid på dette mysteriet:
Hvorfor betyr fortellingen om Jesus død og oppstandelse så mye for så mange?
Hvordan kan noe som skal ha skjedd for 2000 år siden markeres og feires i alle verdens land. Fortellingen om Jesus leses på over 1500 språk.
Jesus hadde et siste måltid med sine nærmeste medarbeidere før han ble arrestert. I påsken, på Skjærtorsdag, feirer vi nattverd. Der tar vi imot brød og vin, slik Jesus delte brød og vin med sine nærmeste medarbeidere.
Når vi feirer nattverd, tar imot brød og vin, gjør vi det for å minnes det som skjedde for over 2000 år siden. Men vi gjør det også i troen på at Jesus er nær oss her og nå, og kan være vår medvandrer i møte med livet og i møte med døden.
God påske!
PS. Dersom du vil lese selve historien selv kan du sjekke ut Bibel.no. Der finner du «Kirkeårets tekster», og du kan bla deg fram til Langfredag og 1.påskedag!
Kåre Rune Hauge,
Senior prest på Nesodden