Statens folkeopplysningsråd, med sin bakgrunn fra 1934, sendte i begynnelsen av 1946 en oppfordring til alle landets ordførere om å opprette kommunale folkeopplysningsråd. Bakgrunnen var at staten etter 2. verdenskrig ville satse sterkere på folkeopplysningsarbeid blant voksne.
«Et høgt opplyst folk er demokratiets sikreste værn og også den første betingelse for et virkelig levende demokrati.» Hovedoppgaven til et kommunalt folkeopplysningsråd skulle være å skape et fastere samarbeid mellom lokale organer som på en eller annen måte arbeidet med folkeopplysningsoppgaver. Gjennom dette samarbeidet skulle man fremme opplysningsarbeid – og det aktive studiearbeidet på stedet. Etter ett år hadde 125 kommuner etablert et folkeopplysningsråd. I 2025 er det så vidt vi kjenner til bare Nesodden Folkeopplysningsråd som eksisterer og kan feire 75-årsjubileum!
Etableringen av Nesodden Folkeopplysningsråd
Det var Anders Steinsholt, rektor ved realskolen på Fjellstrand, som var initiativtaker til at Nesodden Folkeopplysningsråd ble stiftet i 1950. Han var en initiativrik leder, helt til
han gikk av i 1957. Hans drøm var å få et skikkelig samfunnshus med bibliotek i bygda. I tillegg til alle organisasjonene som arbeidet for økt folkeopplysning, ønsket rådet på Nesodden også samarbeid med organisasjoner på kultursiden.
Rådet skulle støtte tiltak av almen kulturell og opplysende art, det skulle ta initiativ til slike tiltak, det skulle opptre som bindeledd mellom de tilsluttede organisasjoner og støtte den enkelte organisasjon når det var behov for det.
De organisasjonene som var tilsluttet, hadde hver en representant i rådet. Fra starten var 21 lag og foreninger med. Tilslutninger var høyest rundt 1990 med cirka 100 medlemmer. Antallet er nå rundt 50 idealistiske lag og foreninger. I dagens situasjon er folkeopplysningsrådets viktigste oppgave å eie og passe på en ansvarlig drift av Foreningsnytt og derigjennom bidra til at befolkningen holdes orientert om aktuelle begivenheter og næringstilbud.
Det har vært tatt initiativ på mange områder:
Foreningsnytt
har preget foreningsnytt i snart 15 år.
Folkeopplysningsrådet startet raskt Foreningsnytt, og utgivelsen skulle foregå hver uke. På en enkel stensilmaskin ble den maskinskrevne publikasjonen trykket og lagt ut i alle de 27 landhandleriene på Nesodden. Det ble også sendt en forespørsel til Oslo Havnevesen om å få satt opp en låsbar oppslagstavle på båtselskapets ekspedisjonsbod på utstikker B i Pipervika. Etter hvert ble det inngått en avtale med Postverket om distribusjon. Dette samarbeidet har ikke alltid vært lett på grunn av portoreglene. Derfor har Foreningsnytt til visse tider blitt lagt ut i bunker hos kjøpmennene, på de største arbeidsplassene og på båtene. I dag har Foreningsnytt en sikker distribusjon til alle husstandene på Nesodden gjennom Follo Distribusjon, annen hver uke.
Kveldsskolen
Tidlig på 1950-tallet ble Nesodden Kveldsskole opprettet. Den ble svært viktig for folkeopplysningsrådet. I de første vedtektene står det at Nesodden Kveldsskole, som er en avdeling under Nesodden Folkeopplysningsråd, har som oppgave å ta seg av den frivillige opplæringen av voksne som naturlig faller inn under rådets virksomhetsområde. Kveldsskolen ble en viktig del av skolemiljøet på Nesodden. Her ble det gitt et svært variert tilbud av kurs. Det kunne være innen feltene språk, matematikk, maskinskriving, motorlære og rosemaling. Ett år ble det tilbudt nesten 30 forskjellige kurs. Men tidene forandret seg, og rundt 1980 ble Kveldsskolen lagt ned.
Kveldsskolen hadde sitt eget utvalg. Men utvalg ble også opprettet på mange andre områder. Det fantes kulturutvalg, studieutvalg, foredragsutvalg, teaterutvalg og musikkutvalg. Aktiviteten var stor på både opplysnings- og studiesiden, men flere av disse ble avsluttet etter kort tid.
Samfunnshuset
Det var i 1956 at tanken om et samfunnshus ble luftet. Det var Nesodden Folkeopplysningsråd som hadde innkalt til et møte og sådde den første spiren. 65 personer var møtt frem. De fleste mente at huset burde ligge på nordre Nesodden, der majoriteten av befolkningen bodde. Det ble oppnevnt et femmannsutvalg som skulle arbeide med saken og komme med et forslag. I 1960 dukket saken opp på nytt. Et nytt fellesmøte ble arrangert av formannskapet og folkeopplysningsrådet, og interessen var upåklagelig. En ny arbeidsgruppe ble nedsatt. Og nå begynte ting å skje. Først reiste det nye barneskolebygget seg, og høsten 1963 kunne folk se at det nye Samfunnshuset tok form. Lørdag 26. september 1964 kunne den offisielle festen foregå.
Vennskapsby
Nesodden Folkeopplysningsråd lanserte også tanken om at Nesodden burde melde seg inn i Foreningen Norden. Foreningen ble stiftet med opprettelse av vennskapskommuner og byer i ulike land. Kommunen meldte seg inn og ble i 1953 tildelt Herlev kommune i Danmark som vennskapskommune. Dette førte til utveksling av skoleelever og gjensidig besøk av representanter fra administrasjonen og politikerne i kommunen. Senere fikk vi Höganäs i Sverige som vennskapskommune.
Nesodd-dagen
Våren 1951 kom forslaget fra folkeopplysningsrådet om at man skulle arrangere en Nesodd-dag, som skulle alternere mellom de forskjellig skolekretsene. På denne dagen skulle det være opptog der de forskjellige bedriftene på Nesodden deltok og presenterte det de produserte. På samlingsstedet hilste ordføreren og de forskjellige kulturgrupper fikk presentert seg.
Den første Nesodd-dagen ble arrangert 30. juni nede på «Signalen» og 1. juli på Fagerstrand for å markere at Gjøfjell kapell var 50 år. Suksessen med Nesodd-dagen i 1951 ville man gjenta hvert annet år. I 1953 var det Fjellstrand og Nyborgjordet som sto i sentrum. Arrangementet ble ikke mindre populært ved at de landskjente artistene Kurt Foss og Reidar Bøe underholdt. Den tredje Nesodd-dagen gikk av stabelen på Jaer skole i 1955. Men søknaden om å få leie skolen måtte først gjennom en lang debatt i skolestyret. Senere har Nesodd-dagen bare sporadisk blitt arrangert.
Fra én til tre priser
Allerede på 1960-tallet innstiftet folkeopplysningsrådet en kulturpris på Nesodden. Det ble ikke en årlig pris. Det ble det først i 1983, da kommunen for første gang ga ut sin kulturpris i samarbeid med Nesodden Folkeopplysningsråd, Nesodden sparebank og Lions Nesodden. Prisen var på 15.000 kroner og gikk til Torborg Nedreaas. I 2014 ble «Årets nesodding» innstiftet og for noen år siden fikk vi også «Årets idrettspris.»
Folkeopplysningsrådet har gjennom alle årene jobbet nært med kommunen med utvelgelse av prisvinnere og gitt økonomisk støtte når det har vært mulig.
Opp gjennom årene har folkeopplysningsrådet gitt betydelig støtte til en lang rekke kultur- og idrettsprosjekter på Nesodden, i vesentlig grad øremerket barn og unge.
Hva med fremtiden?
Har et analogt lokalt tidsskrift som Foreningsnytt noen fremtid i vår digitale tid? Tidsånden sier nei, men virkeligheten sier ja. Annonseresponsen fra det lokale næringslivet er stor og stabil, i likhet med tilbakemeldinger fra innbyggerne på den redaksjonelle FOKUS-spalten. Ikke minst ser vi at Foreningsnytt har en viktig funksjon i forhold til alle som ikke er på nett. Vi snakker om et betydelig antall i vår bygd.
Men la oss nå først og fremst gratulere Nesodden Folkeopplysningsråd og Foreningsnytt med 75 spennende og nyttige år for alle Nesoddens innbyggere.
I jubileumsåret 2025 består styret i Nesodden Folkeopplysningsråd av følgende personer:
STYRELEDER/REDAKTØR
Tor Fagerland
STYREMEDLEMMER
Ann Coates, Søgnhild Østvold, Tormod Bjørnstad, Steinar Glimsdal, Arild Drolsum
KILDER:
- Harald Lorentzen: Nesoddens historie, bind 3
- Nasjonalbiblioteket, diverse avisartikler
- Protokoller, Nesodden Folkeopplysningsråd
- Fellesvellets avis, nr. 3, 1953 og september 1991
- Sopelimen, årgang 2000
- Tor Fagerland
Teksten er hentet fra Nesodden historielags årsskrift «Sopelimen» årgang 2025 med tillatelse fra skribenten.
«Sopelimen» kan kjøpes i bokhandelen på Tangensenteret eller leses på www.nesodden-historielag.org