Jul! Ja, hva er nå det? Det kan være lys, nisser, stress, gode minner, juleselskap, utenforskap. Ja, jul kan være så mye. Uansett så er jul en annerledes tid som vi alle forholder oss til.
Idet jeg skriver disse ord som du nå leser, er den første snøen på vei til oss.
Julen er for mange den høytiden hvor tradisjoner er ekstra viktig. Maten vi spiser, hvor vi feirer og hvem vi er sammen med. Dette er tradisjoner vi ikke så lett forandrer. Jeg har mange gode minner fra min barndoms jul, men da jeg ble gift og fikk egne barn måtte jo noe forandres. Da jeg fikk egen familie var det noe godt som skjedde, så det å reise til Sørlandet hvert andre år i julen, spise annen julemat og feire med andre, var bare av det gode. Vi skulle jo også skape juletradisjoner for neste generasjon.
Advent, jul og nyttår er noe jeg elsker. Når det store høydepunktet julaften er over, da «slippes ikke luften ut av ballongen». Nei, da er det noen rolige dager hvor det er lov til å ta julegavene i bruk, ligge på sofaen eller gå i juleselskap. Og etter en forhåpentligvis rolig romjul kommer et nyttår. Da er den fulle kalenderen historie og tanken på at nå har jeg en nesten tom kalender og kan starte på et helt ubrukt år, ja den er god. Det å legge krevende eller travle perioder bak seg, er god mentalhygiene for oss alle.
Som du nå har lest, så gleder jeg meg til jul og har mange gode minner fra både barndommen og som voksen, som ektemann, pappa – og morfar til fire små fra null til fire år. Dette er mye å være takknemlig for, og det er jeg klar over.
Men så har jeg tenkt på at ikke alle har et godt forhold til julen. Julen kan også forsterke det som er leit, det krevende og vonde. For noen er det slik at julen har hatt en tradisjon for å være direkte vanskelig. Når tradisjoner er krevende og utenforskapet er reelt, hva gjør vi da? Hvordan brytes den negative sirkelen? Når alt er mørkt og vi tenner et lys, hva skjer da, jo der det var mørkt blir det lyst!
Dette bringer mine tanker over på stjernen som ledet de fattige gjeterne til stallen, de som var blant de minst ansette i samfunnet, de kom først til stallen! De kloke vitenskapsmennene (de tre vise menn) kom til sist. Gud startet noe helt nytt og sier: Jeg kommer til dere mine barn, som et lite barn. Gud ble altså en av oss. Jesus kom som et lys i en vanskelig og krevende verden – og skapte noe nytt!
I troen på dette er det håp, også for oss. Kanskje kan vi denne julen skape nye relasjoner til hverandre og til barnet i krybben. Julen handler mye om å gi gaver og det å huske på hverandre. Mye godt skjer når vi husker på hverandre, da skapes takknemlighet og glede.
Velsignet jul og godt nytt år til Oppturs lesere!
Vennlig hilsen
Alf Edvard Berggren
Redaktør