«Hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg!» Så sier Måren orienteringsklubb (OK). «Her er jeg!»
På Nesodden finnes det noen mystiske folk som driver med en rar sport: orientering. På kantarelljakt, på blåbærtur eller bare på tur med bikkja, har du kanskje fått øye på noen svette og forvirrede folk med kart og kompass som driver og surrer rundt oppe på myra på Tomåsan, plumper ned i en gjørmebekk midt i et hogstfelt på Gaupefjell eller står og stanger og bærer seg inne i et tett kratt ved Svestadtjern. Der har du o-folket!
Beina godt plantet i myra
Det pågår for tiden en diskusjon om hvor «transhumanismen» vil ende. Hva det skal bli av oss mennesker når teknologien har integrert seg i kroppene våre og optimalisert den menneskelige rase til fingerspissene? I andre enden av denne utviklingen har du o-løperne. De som alltid vil forbli her på jorda med beina godt plantet i myra mens de vinker farvel til den siste raketten til Mars.
Er du i tvil, kan du gå inn på Måren OKs museumsliknende (eller «retro-kule») hjemmeside www.maaren-ok.org og se hvordan internett fra 1990-tallet fortsatt fungerer (på sett og vis) som kommunikasjonsplattform for underskogen.
Orientering er antakelig den sporten som har forandret seg minst siden det første o-løpet ble arrangert i Sørkedalen i 1897. Det er bare å ta i bruk kart, kompass og et par gamle sokker. Lykke til!
Velkommen tilbake!
Her sitter vi alle i vår egen verden og scroller på mobilen og lurer på hva som skjer med samfunnet og hvordan vi kan komme oss ut av denne hengemyra av digitaliseringsprosesser og skjermavhengighet. Vel, en veldig praktisk ting man kan gjøre, er rett og slett å begynne med orientering. Det er fellestreninger på Nesodden med Måren OK hver uke, o-løp stort sett hver helg i nærheten av Oslo om man vil. Løyper og opplegg for alle nivåer. Nybegynnerkurs om våren. Det er en glimrende måte å få med seg alle i familien ut sammen. Bruke hodet, hjertet og beina samtidig. Oppdag en skog man aldri ville forvillet seg inn i. De gamle er eldst. De står der ute og venter på oss. Sier velkommen tilbake!
Intervju med en liten o-løper
– Hva heter du og hvor gammel er du?
– Jeg heter Julius og jeg er 6 år.
– Hvorfor begynte du med orientering?
– Fordi jeg liker å løpe.
– Hva er fint med å løpe i skogen?
– Du får se naturen. Jeg trener. Jeg kan hoppe fra steiner og ned skrenter og sånn. Og så liker jeg å klatre i trær, men det har jeg ikke tid til når jeg løper o-løp. Da går det på tid.
– Er det skummelt å være i skogen?
– Nei, for jeg løper sammen med pappaen min.
– Er det vanskelig å finne postene?
– Noen ganger. Det er som å leke gjemsel når man skal finne noen som har gjemt seg, bare at man skal finne poster. De kan være gjemt bak steiner og trær og blader.
– Hva gjør du hvis du roter deg bort?
– Man må orientere kartet og finne riktig vei.
– Er det slitsomt?
– Litt, hvis det er lange løyper. Og man kan få hold.
– Hva trenger man for å bli god i orientering?
– Øvelse gjør mester!
Intervju med en større o-løper
– Hva heter du og hvor gammel er du?
– Jeg heter Teodor og jeg er 13 år.
– Hvorfor begynte du med orientering?
– Familien min har drevet på i generasjoner, så da ble jeg også med.
– Hva er fint med å løpe i skogen?
– Det er morsomt å løpe i forskjellig terreng, som i myr og furuskog, og utenfor stiene. Og så liker jeg lukten av skogen. Du får en veldig god følelse når du finner en post som er vanskelig.
– Er det skummelt å være i skogen?
– Seriøst?
– Er det vanskelig å finne postene?
– Det spørs hvilken klasse du løper i. Etter nybegynnerklassen blir det vanskeligere, og du løper mindre på stier og mer i terrenget. Men du kan jo velge nivå selv. Det kommer også an på hvor fort du løper. Jo raskere, jo mer bom. Noen ganger kommer skilpadden i mål før haren …
– Hva gjør du når du roter deg bort?
– Jeg prøver å finne tilbake til sist kjente punkt. Ser mer på kartet. Prøver igjen!
– Er det slitsomt?
– Det kan være litt vanskelig å komme seg ut noen ganger. Men når man først er i gang så er det ikke så slitsomt.
– Hva trenger man for å bli god i orientering?
– En god retningssans, god magefølelse og litt tålmodighet.