I «Natten» av Jens Bjørneboe, står det:
Natten i natt er hellig.
Noe skal skje.
Det som skal komme fra himlen
er ikke bare sne.
Natten i natt er hellig.
Noen skal dø i natt.
Nysådd og angst og matt
spirer en himmel i isen
der gaten er blank og glatt.
Natten i natt er hellig.
Noen skal fødes i natt.
Vår mørke, kjølige klode
er ikke helt forlatt.
Fra hennes lysende søstre
kommer der noen i natt.
For meg handler julens budskap om at Himmelen møter jorden
Om det guddommelige som strekker seg ut mot skaperverket, med et budskap som i den kjente julesangen «Verden er ikke helt forlatt, en stjerne skinner i natt!»
Om Gud, som strekker sin hånd ut til alle mennesker og banker, ikke bare på stallens dør, men på enhver dør – til alle mennesker på jorden. En hellig hendelse som vi mennesker kan ta del i den dag i dag. I en verden som ikke bare nå på vinteren kan oppleves litt kald, isete og glatt, men også mennesker imellom. Det spirer et håp midt i alt mørke, en «himmel i isen». Gud er nær!
Tips: Hør på sangen «Natten» med Morten Harket, og hvis det skulle være stjerneklart når vi har kommer så langt som til julenatten, se opp på den stjerneklare himmelen.
Vi lever i urolige tider
Med økende klimakrise og usikre framtidsutsikter, politisk uro, med mange væpnede konflikter, noen av dem ikke så langt fra vår lille del av verden. I en del land, er det lite som minner om fred og fordragelighet denne julen.
Og i dyrtid har stadig flere mennesker utfordringer med å få endene til å møtes. Flere mennesker faller utenfor, enten når det gjelder grunnleggende behov som å ha et anstendig sted å bo, ha nok og varme klær, tilgang til nærende mat eller det å ha midler nok til at barna får delta på fritidsaktiviteter. Også i et rikt land, som Norge.
Selv om vi alle har mange muligheter til å søke ut og få kontakt med andre, også gjennom digitale plattformer, så sliter flere og flere av oss med ensomhet. Sammen med andre – eller alene.
Gud vil nå oss
I sin kjærlighet, søker Gud verden og hver enkelt av oss mennesker, som bor her.
Mennesker, som Gud av sin kjærlighet har gitt fri vilje. Likevel prøver Gud å påvirke oss til å gjøre gode valg, for oss selv og for vår neste, fordi det er godt for oss. Et vers i Johannes-evangeliets kapittel 3 forteller om hva Gud gjorde ved juletider for over 2000 år siden.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.»
Dette er noe av kjernen i min tro:
En Gud som strekker sin hånd ut til alle mennesker – en evig Gud til alle tider – ikke for å dømme oss, men for å nå oss i kjærlighet – med Jesus som gir oss sannheten om oss selv og våre liv og sannheten om hvordan vi kan få det bedre med oss selv og andre. Han vil nå våre hjerter og sette oss fri. Og han vil at vi skal vende oss bort fra å gjøre vonde ting mot oss selv og mot hverandre – vende oss bort fra «synd».
Mål for våre liv
I Det nye testamentet er det greske ordet for synd «hamartia», som betyr «å bomme på målet». Å «synde» handler altså om at vi ikke treffer målet, men bommer på målet, som Gud har for våre liv.
Jeg tror Gud ønsker at vi skal føle oss elsket og at vi er unike som mennesker.
Dette er noe som går mer opp for meg, jo flere mennesker jeg møter og virkelig snakker med – og lytter til. Selv om vi alle har mye felles, så finnes det også noe unikt i hvert menneske, noe som bare er en selv – noe vi kan forundres over og lære av. Det handler om så mye mer enn om man er populær eller har suksess i livet. Eller om man lager flotte blogger og innlegg med mange «likes».
Gud er opptatt av den du er inni deg selv, dine egenskaper, tanker og verdier. Og han ønsker at du skal være slik det var tenkt ved tidenes morgen, fordi du var påtenkt av Gud.
I Bibelens bok, Jeremia, i dens første kapittel, vers fem, står det: «Før jeg formet deg i din mors liv kjente jeg deg, før du ble født helliget jeg deg …»
Gud har av kjærlighet gitt oss det frie valg, vi kan velge hva vi tror på – og vi kan velge å gjøre gode ting eller vonde ting. Vi kan velge å se vår neste eller å se bort. Samtidig som vi mennesker kan gjøre ting som er vonde for andre, kan vi nok også bebreide oss selv mye, for det vi gjør galt.
Men Gud vil nå deg i ditt hjerte! For å gjøre det mulig, har han gitt det mest dyrebare Han har, sin egen sønn – ikke for å dømme, men for å møte oss. I Johannes kapittel 3, vers 17, står det:
«Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Fordi kjærlighetens natur er å gi kjærlighet, så søker Gud oss der vi er. Han strekker seg ut til oss. Gjennom universets uendelighet og alt det vi ikke helt kan forstå. Gjennom kraften i Den hellige ånd. Og banker på våre hjertes dører med sin sønn Jesus.
I Johannes åpenbaring kapittel 3, vers 2, står det om Jesus:
«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»
Kunstneren, Holman Hunt, har laget et bilde om dette bibelverset, som henger i St Paul-katedralen i London. Døren på bildet er overgrodd av ugress. Man kan se det som et bilde på «døren» inn til oss mennesker. Jesus står utenfor og banker på. Kunstneren fikk en del kritikk for bildet, fordi han hadde «glemt» å male et dørhåndtak på døren. Men, dette var meningen fordi Jesus går ikke inn, hvis han ikke blir invitert!
Det å holde måltid kan i verset bety et åndelig måltid – ved å komme inn og berøre oss med Guds kjærlighet og sannheten om at du er elsket og utvalgt!
Og gjennom Jesus kan vi velge å be om tilgivelse når vi trår feil – og på den måten også kunne tilgi oss selv.
Så, når roen senker seg denne julen, når den korte julaftens dag går over i natt, kan vi kanskje alle høre litt ekstra etter, om det er et budskap til oss. Om at Gud er nær og banker på døren. I Betlehem, en julenatt for over 2000 år siden, og i en julenatt på Nesodden i 2024.
God jul!
Svend Wandaas
med støtte av min kjære kone Lynn